Abstract
Problemstilling og problemområde
I denne oppgaven prøver jeg å besvare problemstillingen; Er barn som i dag vokser opp med psykisk syke foreldre i risiko for utvikling av psykososiale forstyrrelser?
Dette er en teoretisk oppgave hvor jeg bruker teori og allerede foreliggende empiri på området. Hovedfokuset rettes mot barns risiko for utvikling av psykososiale forstyrrelser når de vokser opp med psykisk syke foreldre. Ikke overraskende viser forskning at barn av foreldre med psykiske lidelser selv løper en risiko for senere
psykososiale og psykiske problemer. Da jeg vet at noen barn klarer seg bedre enn andre når de vokser opp med psykisk syke foreldre, har det vært naturlig å komme inn på medvirkende årsaker til disse individuelle forskjellene. I tillegg til innledning og avslutning, består oppgaven av tre kapitler. Først presenteres hvilke konsekvenser det kan ha å være barn av foreldre med psykiske lidelser. Deretter diskuteres risiko og familiens betydning. Til slutt presenteres ulike beskyttelsesfaktorer. Temaet er spesielt
aktuelt nå på grunn av den økte satsningen på psykisk helse i Norge. Mitt bidrag i denne sammenheng vil være å rette et fokus mot gruppen barn av psykisk syke foreldre, som en gruppe i særlig risiko for å utvikle psykiske problemer.
Metode/Data
Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er teoretisk og består av en framstilling av begrepene psykisk syke foreldre, psykososiale forstyrrelser, risiko, stress, resilience og beskyttelsesfaktorer sett i forhold til psykisk helse. Fremstillingene og vurderingene i
oppgaven bygger på original litteratur fra ulike fagfelt blant annet pedagogikk og psykologi supplert med sekundær litteratur. Oppgaven støtter seg på litteratur av sentrale internasjonale og norske forskere, som Rutter & Garmezy; Quinton; Masten; Lazarus & Folkman; Werner og Smith; Luthar; Antonovsky; Borge; Waaktaar & Christie; Aalbæk & Glistrup.
Min fremstilling bærer preg av en utviklingspsykopatologisk tilnærmingsmåte. Ut over å undersøke og forstå de barn av psykisk syke foreldre, som på en rekke områder viser psykososiale vanskeligheter, er det også viktig å undersøke og forstå den gruppe av barn med psykisk syke foreldre, som ikke her og nå viser tegn til vanskeligheter (Garmezy 1994; Sroufe & Rutter 1984). Med henblikk på å sammenligne de barn av psykisk syke foreldre som viser psykososiale vanskeligheter og de barn som synes resilient, er det like viktig å undersøke og forstå de forhold ved barnet og dets omgivelser, som virker å øke risikoen for å utvikle psykososiale forstyrrelser og omvendt, og hvilke faktorer som synes å minske denne risikoen.
Når jeg gjennom oppgaven viser til deler av den allerede foreliggende empiri, fokuserer jeg primært på resultatene de enkelte undersøkelser viser. I forhold til eksempelvis kliniske observasjoner eller teoretiske antagelser, tar fordelene ved den empiriske undersøkelse utgangspunkt i at forskningsprosessen kan beskrives som systematisk,
kontrollert og offentlig (Schaffer 1993).
Hovedfunn
Barn av psykisk syke er i økt risiko for utvikling av emosjonelle, atferdsmessige og kognitive forstyrrelser. Forskning på psykisk sykes foreldrefungering viser at psykisk sykdom generelt og på tvers av diagnoser synes å innvirke på foreldreatferd og foreldreevnen. På bakgrunn av empirien i forhold til foreldre og familie, tyder det på at psykisk sykdom på foreldresiden primært påvirker barnets psykososiale utvikling gjennom en rekke indirekte, medierende forhold, eller assosierende psykososiale forstyrrelser av interaksjonen mellom den psykisk syke forelder, barnet og i familien
som helhet. Hvordan den psykiske lidelsen påvirker barnet er imidlertid avhengig av blant annet hvordan sykdommen utspiller seg, barnets alder, kjønn og familiens nettverk.
Ut over disse indirekte, eller medierende forhold ved foreldrene og familiesamspillet, synes det også å påvirke barnets psykososiale utvikling hvis det involveres direkte i den psykisk syke forelders symptomer, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den risiko det
er å vokse opp med psykisk syke foreldre kan være veldig forskjellig, alt ettersom hvilke risikomekanismer og beskyttende forhold som karakteriserer de familiemessige omgivelser og det enkelte barn.
Risiko er til stede når barn utsettes for situasjoner eller hendelser som øker sannsynligheten for negativt utfall. Barn av psykisk syke blir ofte utsatt for kumulativ risiko, som vil si at foreldrenes psykiske lidelse fører med seg en mengde andre risikofaktorer i tilegg til den psykiske lidelsen. Resilience har utviklet seg på bakgrunn av funn fra risikoforskningen der man ser på vellykket tilpasning på tross av betydelig risiko. Det er særlig kronisk stress som har en langsiktig negativ effekt på barn.
Forskere har identifisert et sett av beskyttelsesfaktorer de mener kan være med på å redusere eventuelle negative konsekvenser for barn av psykisk syke foreldre. Dette dreier seg om individuelle, familiære og samfunnsmessige beskyttelsesfaktorer.
Barns tilknytningsforhold, deres kognisjon og evne til å regulere egne emosjoner og atferd, er sentrale tilpasningsprosesser som påvirker utviklingen til de fleste barn. Når disse prosessene blir alvorlig svekket eller skadet, er barn i betydelig risiko for
mistilpassning. Flere forhold ved å vokse opp med psykisk syke foreldre bidrar til å øke risikoen for at barn utvikler problemer knyttet til disse prosessene.