| dc.description.abstract | 1. PROBLEMOMRÅDE:
Mobbing hos barn og unge har lenge vært et omdiskutert fenomen, både i norden og internasjonalt. Mobbing som et samfunnsproblem fremdeles er i medias søkelys, noe som er en indikasjon på at fenomenet ikke vil forsvinne med det første. Fokuset for denne oppgaven er den mobbing som forekommer blant barn og unge. Mange skoler opplever den stadig økende mobbeproblematikken som en stor utfordring. Med bakgrunn i dette hadde regjeringen Bondevik som målsetting å arbeide for en nulltoleransepolitikk i forhold til den mobbing som forekommer i skoler rundt om i landet. Samarbeidet med ulike aktører resulterte i et manifest mot mobbing.
Hva ligger så i begrepet mobbing? I litteraturen foreligger det ulike beskrivelser av begrepet. Enkelte forskere definerer mobbing som et gruppefenomen, der flere er sammen om å mobbe èn, mens andre betrakter mobbing som enten et individuelt fenomen eller et gruppefenomen. Det vil si at èn eller flere er delaktige enten som mobbere eller ofre. Det de fleste definisjoner i sin helhet har til felles er en beskrivelse av en negativ handling rettet mot en eller flere andre personer over en lengre tidsperiode.
Kjønnsforskjeller i mobbeatferd er et sentral innfalsvinkel i denne fremstillingen. Med støtte i undersøkelser både i grunnskolen og videregående skole er målet først og fremst å redegjøre for forekomsten av mobbing, og deretter synliggjøre eventuelle kjønnsforskjeller i forekomst. Dessuten blir kjennetegnet på mobbere og ofre, holdningene til disse, negative og- eller positive selvfølelsen disse utvikler, samt de reaksjoner på og helsemessige konsekvensene av mobbing drøftet med bakgrunn i forskjell blant kjønn. Det å iverksette ulike pedagogiske tiltak med den hensikt å ansvarliggjøre og bevisstgjøre mobbere, og skjerme om og styrke ofre er også av betydning i denne oppgaven. I lys av disse momenter er min problemstilling som følger: ”Hva vet vi om mobbing og kjønnsforskjeller?”
2. METODE:
Oppgavens problemstilling belyses gjennom et litterært teoristudium. Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende litteratur på mobbing og anerkjente internasjonale og nordiske forskeres teori og empiri. Disse har blitt funnet gjennom søk på stikkordene mobbing og kjønnsforskjeller, samt forebyggende tiltak i databasene på bibsys.
3. KILDEBRUK:
Vurderingene i oppgaven bygger i hovedsak både på primær og sekundær kilder. Fremstillingen støtter seg på litteratur skrevet av anerkjente mobbeforskere som blant annet Dag Olweus ”Mobbing i skolen: hva vi vet og hva vi kan gjøre”, Paul Greiff ” Mobbing, selvoppfatning og psykisk helse: teoretisk gjennomgang og resultater fra en undersøkelse i Namdalen blant elever i sjette og niende klasse høsten 2002”, Erling Roland ”Pluss 70% mobbing. Andre hovedkilder for oppgaven er med på å belyse mobbere og ofres selvfølelse, mens andre igjen fokuserer på forebyggende tiltak for ofre og mot mobbere. Christina Salmivallis ”Not only bullies and victims: participation in harassment in school classes: some social and personality factors”,
Richard J Hazlers ” Breaking the cycle of violence: interventions for bullying and victimization” kan nevnes som andre sentrale kilder. Fremstillingen er i hovedsak basert på psykologiske og pedagogiske fagbøker om mobbing, dokumenter fra Norsk skoleblad og Utdanning, samt diverse artikler fra nettet.
4. HOVEDKONKLUSJONER:
Sammenhengen mellom mobbing og kjønn blir forsøkt besvart ved å drøfte ulike momenter som synes å være av betydning for denne oppgaven. Forskningen er relativ tydelig når det gjelder hvilke mobbeformer som foretrekkes av kjønnene. Gutter generelt bruker direkte fysiske metoder overfor ofre mens jenter til forskjell fra gutters synlige mobbeatferd tar i bruk indirekte skjulte former for mobbing. Simmons (2002) har pekt på at rapporterte kjønnsforskjeller i mobbeform kan være en sosial konstruksjon og et uttrykk for voksne og- eller samfunnets behov for å sortere eller definere hva som er særegent for mobbere av begge kjønn. På tross av klare ulikheter i mobbeatferd synes begge kjønn å ha adoptert visse trekk ved hverandres atferd. Det er grunn til å etterspørre grundigere forskning på jenters aggressivitet da det (så vidt jeg er kjent med) foreligger mangelfulle resultater på eventuelle avvik.
Videre blir resultater fra fem ulike empiriske studier forsøkt belyst og diskutert. Tre av undersøkelsene er med på å kartlegge noen forekomsttall fra grunnskolen mens to av undersøkelsene har som mål å avdekke prosentandelen av mobbere og ofre i den videregående skole. På tross av begrensede forskningsresultater i den videregående skole, kan en ved å betrakte resultater fra grunnskolen og den videregående skole, konkludere med at det foreligger varierende resultater både med hensyn til trinn, kjønn og hyppighet av mobbing. Visse studier understreker en nedgang i mobbing hos begge kjønn fra barnetrinnet til høyere trinn, mens funn fra andre studier peker på en økning. Samtidig kan det fastslås at det også er stor konsensus om de ulikheter som finnes mellom kjønn. Hovedtendensen er at undersøkelser der begge kjønn er representert peker i retning av at gutter generelt til forskjell fra jenter, oftere er delaktig i mobbing, både som mobbere og ofre.
Barn og unge som mobber har i likhet med mobbeofre enkelte særegne trekk. Mobbere karakteriseres som aggressive, fysisk sterke gutter/ jenter med varierende mellommenneskelige evner, intelligens og selvfølelse. Ofre generelt har lav selvfølelse, liten tiltro til egne evner, er urolige, lite populære, har få venner og mestrer ikke å stå imot mobberen.En kombinasjon av personlighetsstil og miljømessige komponenter synes å være en forklaring på hvorfor disse barn har de rollene de har. De holdninger mobbere og ofre møter hos jevnaldrende gutter og jenter viser seg å være like, begge kjønn har en negativ innstilling til mobbing. Samtidig har jenter i større grad enn gutter større sympati for ofre, og har begrenset toleranse overfor mobbere.
Forskning peker i retning av at jenter og gutter som regelmessig blir utsatt for mobbing som oftest benytter seg av likegyldighet som reaksjon mot mobbing. Hjelpeløshet og motangrep tolkes som enten passiv eller defensiv i sin form, benyttes i mindre grad enn likegyldighet og er lite konstruktiv. Mobbeofre av begge kjønn har uavhengig av responsform både psykologiske og fysiologiske plager. Jenteofre ble rapportert å ha flere og alvorligere helseproblemer enn gutteofre, men årsaken til dette funn er uvisst. En sammensetning av blant annet lav selvfølelse, angst og frykt, samt visse personlighetstrekk regnes å være de mest synligste årsaker til disse barns dårligere helse. Mobbere i lik grad med ofre også har fysiske og psykiske plager, men årsaken til dette også viser seg å være avhengig av flere faktorer. Oppsummert tyder resultatene på at det foreligger visse klare forskjeller hos gutter og jenter som mobber og blir utsatt for trakassering. Samtidig synes ikke forskning rundt mobbing og kjønn å være prioritert i den grad det er ønskelig, og det er grunn til å etterspørre mer forskning på området.
Forebyggende tiltak rettet overfor barn og unge som er involvert i mobbing, enten som mobbere eller ofre bør i følge forskere starte med at skolen satser på en nulltoleransepolitikk mot mobbing. En skole bør fremme trygghet, øke elevenes sosiale kompetanse, være handlekraftig og legge sanksjoner overfor elever som ikke klarer å innordne seg etter bestemte regler og normer. Forskere også synes å presisere at mobbeprogrammer bør ta i betraktning de kjønnsforskjeller som er avdekket. For at det forebyggende arbeidet skal være suksessfull bør skoler legge til rette for et godt samarbeid med foreldre og medelever. | nor |