Narrativ teori i organisasjonen : en analyse av det å benytte storytelling som perspektiv i organisasjonens virke

Abstract

Mitt utgangspunkt for denne oppgaven var å ta nærmere blikk på storytelling og hva det vil si å benytte noen av dens elementer i organisasjonen. Ved første øyekast har storytelling et stort potensial, og jeg ble nok forført av et levende språk og idylliske fremstillinger. Etter hvert ble jeg mer skeptisk og tenkte – er det for godt til å være sant? Jeg har derfor valgt å forfølge denne problemstillingen om det kan være slik at storytelling er et eget perspektiv på organisasjonens virke. (Er storytelling et eget perspektiv på en organisasjons virke?) Ved å se storytelling gjennom tekstbidrag fra Stephen Denning alene og i samarbeid med blant andre John Seely Brown, får man et noe ensidig syn på det narrative og storytelling. Jeg har derfor også sett på teori av en mer allmenn karakter i tilknytning til det narrative og historier. Mitt bidrag er en rent teoretisk oppgave, og min for form metode blir det å analysere. Jeg har valgt å se stortelling i forhold til ulike begreper gjennom oppgaven, og hvilke, hypotetisk sett, konsekvenser det vil kunne få. Jeg starter med å se på organisasjonens struktur i forhold til maktdistanse og kultur. Deretter ser jeg hvilken funksjon det narrative kan ha ved å se på artefaktbegrepet. Jeg har som sagt ingen egen metode, men jeg ser på hvilke metodiske grep som gjøres i storytelling, og jeg bruker induktiv og deduktiv metode, sannhetsbegrepet og distinksjonen mellom overbevisning og overtalelse. I det neste kapittelet tar jeg for meg en av hovedgeskjeftene i organisasjonen i forhold til storytelling, nemlig kunnskapsdeling gjennom å fortelle historier. Ved hjelp av denne analysen via organisasjonsstruktur, artefakter, sannhet, overbevisning og kunnskapsdeling, har jeg blant annet funnet frem til at disse er betydelig for hvordan man kan se på organisasjoner som legger opp til læring, utvikling og endring i en organisasjon med fokus på storytelling. Og ved å bruke ulike teorier til de ulike elementene kommer det frem at storytelling har mange forskjellige elementer, både positive og negative, med seg. Men at det ikke kan sies å være storytelling, som del av et eget perspektiv.