| dc.description.abstract | Problemområde:
I denne oppgaven er hovedtemaet jenter med ADHD. Siktemålet med oppgaven var å finne ut hva som kan kjennetegne jenter med ADHD i lys av at samfunnet generelt vet lite om hvordan ADHD kan arte seg hos jenter.
ADHD er i stor grad beskrevet ut ifra et gutte perspektiv siden forskningen på ADHD i stor grad har vært på gutter. Vi er nok vant til å tenke at ADHD er synonymt med hyperaktivitet. Vi assosierer lett til viltre, hyperaktive gutter med problem atferd.
For jenter og kvinner kan ADHD arte seg mer som en stille og avdempet lidelse, noe andre ikke får øye på. Det er grunn til å tro at denne gruppen jenter er underdiagnostisert, de som kommer tidligere til diagnostisering likner gutter med ADHD .
Kan jentenes måte å utrykke sine ADHD symptomer på være farget av tradisjonelle kjønnsroller?
Det er kanskje mer akseptabelt for en gutt å utrykke hyperaktivitet og aggressiv atferd, enn for en jente?
Oppgaven tar også for seg og drøfter hvorvidt kjønnsrolleforventninger kan ha en innvirkning på hvordan ADHD arter seg hos jenter. Ulike tiltak som jenter med ADHD profiterer på blir også presentert og drøftet i oppgaven.
Min problemstilling er:
Hva kjennetegner jenter med ADHD og kan jentenes måte å utrykke sine ADHD symptomer på være farget av tradisjonelle kjønnsroller?
Hvilke tiltak er gunstige for disse jentene?
Metode:
For å belyse problemstillingen valgte jeg en teoretisk innfallsvinkel med studie av relevant litteratur og forskning.
Kildebruk:
Jeg har hatt som mål å ta i bruk en del nordisk litteratur i oppgaven. Når det gjelder nordisk forskning på jenter med ADHD er den dessverre begrenset, derfor inneholder oppgaven en del internasjonal forskning på jenter og ADHD, hvor USA er ledende i forskning på dette feltet.
Av nordisk forskning på jenter med ADHD har jeg sett på et Norsk pilot- prosjekt om jenter og ADHD av Farstad og Tangen (2004).
Jeg har også sett på et svensk studie av Kopp og Gillberg (2002). Av nordisk litteratur har jeg blant annet tatt i bruk litteraturen om jenter og ADHD av Langlete. Jeg har også valgt å bruke nordisk litteratur av for eksempel Bjerrum Nielsen og Rudberg, når jeg har beskrevet kjønnsrolleteori og kjønnsosialisering hos jenter og gutter.
Av utenlandsk litteratur som spesifikt omhandler jenter og ADHD har jeg blant annet tatt i bruk Nadeaus litteratur for å belyse problemstillingen.
Jeg har lagt vekt på å bruke primærlitteratur, men hvor det har vært praktisk vanskelig, er sekundærlitteratur blitt brukt. Det har også blitt lagt vekt på å benytte nyere teori og forskning, men i noen tilfeller har jeg tatt i bruk eldre teori og empiri for å belyse problemstillingen.
Konklusjoner:
På bakgrunn av den internasjonale og nordiske forskningen på jenter med ADHD, dro jeg følgende slutninger: Jenter med ADHD viser mindre hyperaktivitet, og de har mer internaliserte vansker, som for eksempel angst og depresjoner, sammenlignet med gutter med ADHD.
Jenter med ADHD har også mindre eksternaliserte vansker som aggressivitet og problematferd, men de har sosiale vansker ved at de kan ha problemer med å få jevnaldrene venner. Jenter med ADHD utgjør også en mindre gruppe enn gutter med ADHD.
Hvorvidt jentenes måte å utrykke sine ADHD symptomer på kan være farget av tradisjonelle kjønnsroller, viser forskningen at jenter med ADHD som er hyperaktive i større grad blir kritisert av sine mødre enn det gutter med ADHD opplever (Barkley 1991). I følge Barkley kan årsaken til dette være at samfunnet vårt aksepterer mer bråkete gutter, mens bråkete atferd hos jenter aksepteres i mye mindre grad.
Peris og Hinshaws (2003) studier viste også at uoppmerksomme jenter med ADHD opplever mer misnøye fra sine foreldre enn det guttene med ADHD gjør. Mulig forventer vi at jenter er mer strukturerte og ryddige enn det gutter kan være.
Ifølge Bjerrum Nielsen og Rudberg reagerer foreldre raskere inn overfor negativ atferd som i tillegg oppleves som atypisk for barnets kjønn. Foreldre reagerer ofte raskere på en jentes bråkete oppførsel, enn på en gutt som er bråkete.
De ulike forventninger og ulike tolkninger av atferd som er knyttet til barnas kjønn, kan være med på å bidra til at jenter med ADHD utvikler internaliserte vansker. Jenter med ADHD kan bryte med kjønnsrolleforventningene ved at de er hyperaktive og har en støyende og bråkete oppførsel. Ut i fra nevnt forskning og Bjerrums Nielsens kjønnsrolle teori, vil foreldrene sannsynligvis reagere mer negativt på deres atferd enn hos enn gutt med samme vansker. Siden jentenes atferd vil bli sett på som ett personlighets trekk som hun må gjøre noe med, mens en bråkete gutts atferd sees som et kjønnsmessig trekk som er normalt hos gutter. Disse sanksjonene kan også resultere i at jentene undertrykker eller lærer seg mer kjønnskonforme måter å utrykke sine ADHD symptomer på.
Dette kan igjen føre til at jentas ADHD symptomer ikke blir like synlige og tydelige som hos gutter med ADHD og dermed blir ikke jentene oppdaget.
Ut ifra disse antagelsene vil jeg anta at jentenes måte å utrykke sine ADHD symptomer på kan være farget av tradisjonelle kjønnsroller.
Svar på min siste problemstilling om hvilke tiltak som kan være gunstige for jenter?
Tyder funnene på at jenter med ADHD er spesielt vare på omgivelsens reaksjoner og trenger trygge og støttende omgivelser rundt seg. Derfor tror jeg det er hensiktsmessig at jenter får multimodale tiltak, det vil si at de ikke bare får medisinske og spesialpedagogiske tiltak, men også får muligheten til å få psykologiske og psykososiale tiltak. | nor |