Abstract
Sammendrag
Tittel:
HVA HAR BETYDNING FOR ARBEIDSTAGERES EVNE TIL Å ARBEIDE?
Undertittel:
En empirisk studie av sammenhengen mellom arbeidsevne, helse, kompetanse og arbeidsmiljø
Forfatter:
Rune NORDBYE
Eksamen:
Pedagogikk hovedfag
Innleveringssemester:
Våren 2006
Stikkord:
Arbeidslivspedagogikk, arbeidsevne, arbeidsmiljø, helse, kompetanse, stress, tilrettelegging, helsefremmende arbeidsliv, inkluderende arbeidsliv
Problemområde og problemstillinger
Uførhet, sykdom og tidlig pensjonering koster samfunnet og virksomhetene nær 100 milliarder hvert år bare i trygde- og sykepengeutbetalinger. I tilegg kommer virksomhetenes tap knyttet til redusert produksjon og kvalitet, samt kostnader for samfunnets helsesektor. For den enkelte handler dette om arbeidsevne, helse, yrkesdeltagelse og livskvalitet. Det er behov for tilrettelegging av arbeid og arbeidsmiljø, samt utvikling av den enkeltes ressurser både for å forbygge fravær og utstøtning fra arbeidslivet og for å kunne inkludere yrkespassive og utstøtte grupper til arbeidslivet. I siste instans omhandler dette visjonen om helsefremmende arbeidsplasser og et inkluderende arbeidsliv.
Sammen med den åpenbare samfunnsvitenskapelig forankring er det forfatters mening at begrepene tilrettelegging og inkludering er sentrale i pedagogisk forskning og virksomhet. Dette knytter arbeidet til utdanningsvitenskapelige teorier hvor begrepene tradisjonelt er knyttet til skolearenaen og tilrettelegging for læring og utvikling, samt at inkludering er et overordnet mål i en enhetlig skole for alle. Etterspørselen etter tilrettelegging i arbeidslivskontekst dreier seg om behov i tilknytning til arbeid og arbeidsmiljø. Mestring og utvikling er derimot ikke først og fremst knyttet til læring som sådan, på en arbeidsplass, men til forebygging av uhelse og utstøtning med en overordnet målsetning om helsefremmende arbeidsplasser og et inkluderende arbeidsliv. Med utgangspunkt i demografiske, samfunnsøkonomiske og helsemessige utfordringer knyttet til norsk arbeidsliv ble følgende forskningsspørsmål formulert:
Problemstilling 1:
Hvilken sammenheng er det mellom arbeidsmiljø, kompetanse, helse og arbeidstageres arbeidsevne?
Problemstilling 2:
Hvilken av de kravrelaterte arbeidsmiljøfaktorer forklarer mest av variasjonene i arbeidsevne?
Problemstilling 3:
Hvilken av de ressursrelaterte individfaktorer forklarer mest av variasjonene i arbeidsevne?
Problemstilling 4:
Hvilke tiltak kan ha betydning for utviklingen av et mer inkluderende arbeidsliv?
Metode, design og datagrunnlag
Undersøkelsen er designet som en empirisk populasjonsundersøkelse basert på tverrsnittsdata av ikke-eksperimentell karakter (N=358). Datainnsamling ble gjennomført i form av en gruppe-enquete ved 5 ulike virksomheter i tidsrommet august – desember 2005. For å besvare problemstillingene ble det innhentet data om arbeidsevne, helsemessig kapasitet, fysisk arbeidsmiljø, stress og kompetanse. Endelig ble arbeidsevne studert som en mulig funksjon av individets ressurser og arbeidets krav ved hjelp av bivariat og multippel lineær regresjon.
Hovedfunn
For problemstilling 1 ble det gjennom bivariate analyser, i samsvar med de utledede hypoteser, avdekket signifikant positiv samvariasjon mellom arbeidsevne og fysisk arbeidsmiljø, mulighet for kompetanse og kompetansenivå. Som forventet var det også signifikant negativ sammenheng mellom arbeidsevne og muskelskjelettplager, psykisk tretthet, og stress.
For problemstilling 2 viste stress, i samsvar med den utledede hypotese, størst forklaringsevne på variasjoner i arbeidsevne. Hypotesen utledet fra problemstilling 3 ble også bekreftet ved at det var muskelskjelettplager som forklarte mest av variasjonene i arbeidsevne. Kompetanse hadde overraskende liten betydning både som ressursrelatert variabel og som kravrelatert variabel.
Variasjoner i arbeidstageres arbeidsevne ble endelig forklart gjennom signifikante bidrag av muskelskjelettplager, psykisk tretthet og fysisk arbeidsmiljø. Stress målt med utgangspunkt i organisatoriske arbeidsmiljøtemaer var mer betydningsfullt enn fysisk arbeidsmiljø når det kun ble kontrollert for kravrelaterte arbeidsmiljøvariabler. Når ressursrelaterte individvariabler ble lagt til i modellen stod disse stresskilder ikke lenger for noe signifikant bidrag. Dette indikerer en støtte til forskningsresultater som hevder at stress sin forklaringsverdi for helse ligger i variasjoner i individuell mestring snarere enn i variasjoner i ulike organisatoriske faktorer.
For problemstilling 4 er det, ut fra de foregående funn, rimelig å konkludere med at integrerte tiltak som fokuserer på balansen mellom arbeidets krav og individets ressurser vil kunne fremme arbeidstageres evne til å arbeide og bidra til utviklingen av et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidsevne er direkte knyttet til sykdom og utstøtning i arbeidslivet og resultatene indikerer at fokuset bør ligge på forebygging av muskelskjelettplager og psykisk tretthet, samt på tiltak som sikrer et godt fysisk arbeidsmiljø. For virksomheter antyder resultatene at det bør fokuseres på tilrettelegging gjennom en multifaktoriell tilnærming med utgangspunkt i den enkeltes psykiske, fysiske og sosiale ressurser. For myndighetene gir resultatene vidtrekkende konsekvenser for både skole-, helse- og arbeidslivspolitiske tiltak.