"-Hekta på spedbarn!" : en kvalitativ studie av personalet i Spedbarnsteamets opplevelser av eget handlingsarbeid rettet mot psykisk syke mødre og deres spedbarn

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK

TITTEL: ”-Hekta på spedbarn!”En studie av personalet i Spedbarnsteamets opplevelser av eget handlingsarbeid rettet mot psykisk syke mødre og deres spedbarn AV: Synne Vintervold Asmyhr og Synne Christine Syvertsen Blanch EKSAMEN: Hovedoppgave i pedagogisk- psykologisk rådgivning SEMESTER: Høsten 2005 STIKKORD:Tidlig foreldrestøttePsykisk sykdom hos omsorgsgiverSpedbarnSamspillUtviklingsøkologiNettverk Forskning viser at tidlig foreldrestøtte er avgjørende for barn og unges psykiske helse der de lever i risiko. Risikofaktoren vi hovedsaklig har sett på i denne avhandlingen er der spedbarn lever med psykisk syke mødre. Barne- og Ungdomspsykiatrien spiller en stor rolle i et slikt foreldrestøttende arbeid. Avhandlingen vår er gjort med utgangspunkt i en Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk der det er opprettet et eget spedbarnsteam for kun å arbeide med omsorgspersoner og spedbarn. Vi har jobbet etter følgende problemstilling:

Hvordan kan en som fagperson i Barne- og Ungdomspsykiatrien arbeide for å støtte alvorlig psykisk syke mødre i deres omsorgsrolle slik at spedbarnets oppvekstvilkår blir best mulig? - En studie av opplevelser personalet i Spedbarnsteamet har av eget handlingsarbeid

For å besvare problemstillingen har vi fokusert på tre områder vi mener er av betydning for at gode handlingsprosesser skal finne sted. Disse utgjør personalets holdninger til de psykisk syke mødrene og deres spedbarn, personalets handlingsarbeid, samt deres arbeid med å heve egen kompetanse på området. Handlingsarbeidet er direkte rettet mot å støtte mødre slik at de skal bli bedre i sin omsorgsrolle. Hvordan et slikt arbeid utføres har vi imidlertid sett vil variere avhengig av fagperson. Samtidig ser vi at mye av det som ligger til grunn for deres handlingsarbeid er felles. Sist men ikke minst peker vi på det personalet gjør innad i teamet for å bli bedre på det de gjør, men også på samarbeid med andre instanser.

Det ligger et utviklingsøkologisk perspektiv til grunn for vår avhandling. Dette preger våre teori og metodevalg, samt strukturen i oppgaven. Personalet danner mesosystemiske forbindelseslinjer for å støtte samspill og tilknytning mellom mor og barn på mikronivå. Personalet har gode muligheter gjennom sitt handlingsarbeid til å støtte mor i omsorgsrollen ved det Bronfenbrenner kaller positive andregradseffekter og gjensidig støttende bånd. Her er relasjonens kvalitet påvirket dels av det humanistiske synet på betydningen av holdninger, men også ved et salutogenesisk syn på styrking. Det som skjer på mikro- og mesonivå vil imidlertid også bli styrt av større og ytre omgivelser. Relasjonen vil derfor bli påvirket av ulike statlige satsninger på intervensjonsprogrammer, og det syn som fremmes på hva som utgjør et godt samspill. Risikoen for at gode samspill ikke utvikler seg kan, som Garbarino påpeker, være avhengig av flere forhold. I denne sammenheng vil vi nevne omsorgsgivers mangel på sosiale nettverk. Derfor har et fokus rettet mot personalets arbeid med å skape nettverk rundt mødrene stått sentralt. Samarbeid med andre instanser er en del av dette arbeidet. Spedbarnsteamet utgjør et interessant studieobjekt da de befinner seg i en landsdel der satsning på tidlig foreldrestøtte står sentralt. Et formål har også vært å se hvorvidt teamet kan være en inspirasjon til andre som driver forebyggende arbeid, samt utgjøre en god illustrasjon på hvordan en kan arbeide med tidlig hjelp og støtte.

Personalets egne opplevelser av sitt handlingsarbeid har stått sentralt i vårt studie. Derfor har vi valgt et fenomenologisk forskningsdesign og en mangesidig tilnærming. Vi har løst oppgaven ved å gå inn i relevant teori på området, samt foretatt en empirisk undersøkelse av Spedbarnsteamet. Dette har vi gjort ved hjelp av to typer semistrukturerte intervju. Først foretok vi fokusgruppeintervju av personalet i Spedbarnsteamet. Hensikten var å få frem deres felles opplevelser av egen virksomhet. Vi fulgte opp med individuelle intervjuer for å tydeliggjøre forskjeller mellom informantene. Samtidig ville vi følge opp enkelte tema og utsagn fra fokusgruppeintervjuet. I tillegg foretok vi et fokusgruppeintervju med helsesøstre fra en kommune. Vi ville få frem deres syn på samarbeidet med Spedbarnsteamet. I den første delen av vårt metodekapittel presenterer vi derfor våre metode- og designvalg, for så å avslutte med en drøfting av hvorvidt disse har tjent sin hensikt eller ikke.

Til Spedbarnsteamet kommer det psykisk syke mødre som har mange og sammensatte vansker. De mangler kunnskap om hva omsorgsrollen innebærer og har ofte en passiv rolle i eget liv. Hos personalet finner holdninger vi mener kan fremme gode relasjoner til disse mødrene. Det kommer frem en holdning blant personalet om at de skal styrke mødrene i omsorgsrollen. Det vil handle om å annerkjenne mødrene som barnas viktigste omsorgsperson. Personalets evne til å leve seg inn i mødrenes livsverden der dette er mulig, fremheves som viktig. Det vil handle om personalets evne til å vise støtte, men samtidig også deres posisjon som profesjonelle hjelpere. Det utviklingsøkologiske perspektivet som ligger til grunn for personalets arbeid innebærer et syn på mennesket som aktivt handlende i egen utvikling. Vi finner holdninger hos personalet som kan sies å være i tråd med et empowerment perspektiv. Myndiggjøring av mennesket, i form av å utvikle eller ta i bruk egne ressurser for å mestre utfordringer, står sentralt. Som en følge av dette har personalet en sterk tro på endring. Med dette som utgangspunkt er de derfor opptatt av å styrke mødrenes egen tro på endring. Dersom dette skal være mulig må de oppmuntre mødrene til å ta egne valg slik at de kan eie sin egen situasjon og ta kontroll over sin egen livsverden. Personalet lytter og undrer seg sammen med mødrene, og med dette finner vi holdninger som plasserer personalet i en støttende rolle og mødrene i en myndigjørende posisjon. Handlingsarbeidet bærer i stor grad preg av felles grunnleggende fokus. De tar utgangspunkt i samspillet mellom mor og barn. Der dette ikke fungerer som det skal, vil personalets handlingsarbeid blant annet handle om å få opp mødrenes selvtillit som mødre ved å bekrefte dem i omsorgsrollen. Det vil også handle om å øke deres sensitivitet ved å tydeliggjøre barnet for dem. Personalet må også være i stand til å tolerere ulike typer mennesker og tilpasse sitt handlingsarbeid til hver enkelt familie. Samspillsarbeid går også ut på å gi ansvar og sette krav til mødrene. Nettverksrelatert handlingsarbeid står også sentralt i personalets handlingsarbeid. Det kommer frem av vår undersøkelse at det uformelle nettverket kan være vanskelig å utnytte fordi mødrene har så omfattende problematikk. Det finnes muligheter til å dra nytte av dette nettverket, men det vil kreve en stor innsats fra personalet. Det vil også være et diskusjonsspørsmål hvorvidt denne jobben skal gjøres i 2. linjetjenesten. Personalet i Spedbarnsteamet påpeker at de har større muligheter til å utnytte og samarbeide med det formelle nettverket rundt disse mødrene. Det synes som samarbeidet med andre instanser er godt, spesielt med helsestasjonene. En god relasjon mellom dem vil være avhengig av at partene er klar over eget mandat og egen rolle, samt respekt for hverandres kompetanse og yrkesidentitet.

Personalet i Spedbarnsteamet er opptatt av at kompetanseheving, både innad i eget team og med andre instanser. Det bør skje i form av en kompetansedeling der partene utveksler kunnskap og får lærdom fra hverandre. De fremhever diskusjonene med hverandre som viktig. En av grunnene til dette kan være at de får et mer nyansert bilde på eget handlingsarbeid. Personalet føler at de har gode muligheter for å utvikle seg videre i form av støtte fra sentral ledelse.

Vi mener at personalet utgjør en god illustrasjon på hvordan man kan drive tidlig hjelp og støtte til psykisk syke mødre og deres spedbarn. Der andre instanser, i vårt tilfelle helsestasjonene, har mulighet til å implementere dette i sin virksomhet mener vi man har gått et steg i riktig retning mot å bedre oppveksten for disse barna. Det er som vi har sett viktig at dette ikke gjøres uten at man har blikket festet på familien og de ulikheter man vil komme til å møte. Det avgjørende i Spedbarnsteamets arbeid er, som vi har sett, personalets evne til å bygge gode relasjoner med mødrene. Uansett hvilke fagpersoner det måtte gjelde blir det viktig å bekrefte mødrenes livsverden. De må reise seg av egen kraft, men noen må være til stede å fange de opp når de faller.