| dc.description.abstract | 1. Problemstillingen: Temaet for oppgaven er utbrenthet. Det er en todelt problemstilling med tre underproblemstillinger knyttet til temaet. De to hovedproblemstillingene er: Hvilke faktorer ved arbeidsmiljøet kan forklare utbrenthet, og hvordan opplever norske arbeidstakere disse arbeidsmiljøfaktorene? Hvordan forebygge utbrenthet?
Hovedproblemstillingene blir utdypet med følgende i følgende tre underproblemstillinger:
1. Hvilke faktorer kan forklare / bidra til utbrenthet?
2. Hvordan opplever norske arbeidstakere enkelte arbeidsmiljøfaktorer som kan bidra til utbrenthet?
3. Hvordan forebygge utbrenthet og relevante arbeidsmiljøfaktorer på en arbeidsplass?
2. Metode. Jeg har valgt en hermeneutisk tilnærming til fagstoffet. Primært er oppgaven et teoretisk litteratur studie, hvor det benyttes ulike teoritradisjoner for å belyse problemstillingene. Jeg bruker andre teoritradisjoner enn kun internasjonal utbrenthetsforskning. Det kommer av at jeg forholder meg generelt til norske arbeidslivsforhold. Det synes som om norsk utbrenthetsforskning blir noe begrenset i omfang, for å belyse problemstillingene. Begrunnelser for disse valgene gies i første kapittel. Oppgaven inneholder også en empiridel, hentet fra Statistisk sentralbyrås sin statistikkbank. Jeg velger å benytte et selektivt utvalg av temaer og spørsmål, som ser ut til å overlappe utbrenthetsforskningens oppfatning av hvilke faktorer som bidrar til utbrenthet. Andre teoritradisjoner parallelt med utbrenthetsteori belyser hvordan en kan forebygge av utbrenthet
3. Data/kilder. For å belyse oppgavens første problemstilling har jeg benyttet og analysert tekster som er av samfunnspedagogisk karakter dvs. jeg velger norske politiske dokumenter og statsvitenskapelig/sosiologisk litteratur for å belyse norske samfunns- og arbeidslivsfaktorer. (NOU 34:1999; NOU 2000: 27; NOU 2004: 5). Annen litteratur velges for å bekrefte/avkrefte politikernes oppfatning, samt og sette kapittel 2 i en samfunnspedagogisk ramme (Bolman, 2002; Engelstad mfl. 2003; Rasmussen mfl.2002; Rørvik, 1998; Østerud mfl., 2004). For å undersøke om utbrenthet er en diagnose eller en generell nedsatt helsetilstand benyttes medisinsk litteratur. (American psychiatric glossary, 1994; Haugli, Finset, 2002; Holtedahl, 2002; Jason, 1995; Malterud, 2002; The ICD-10 classification I WHO, 1992). For å sette ubrenthet inn i en psykologisk pedagogisk ramme, har jeg benyttet internasjonal litteratur om utbrenthet; Hallsten (1993) og Maslach (1982, 1986, 1996, 1997). For å undersøke problemstilling 2, benyttes litteratur som belyser norske arbeidsmiljøforhold; statistikk fra statistisk sentralbyrå database (1996, 2000 og 2003), Grimsmo og Hilsen (2000) og Torvatn og Molden (2001).
Problemstilling 3 dvs. hvordan en kan forebygge utbrenthet i arbeidslivet, blir belyst ved å trekke inn både norsk og internasjonal litteratur: Bolman (2002), Grimsmo & Hilsen (2000), Hilsen, (2001), Maslach & Leither (1997) og Rørvik (1998).
4) Resultater/hovedkonklusjoner:
Utbrenthet synes å være en nedsatt generell helsetilstand, som fører til en utmattelse som kan gi seg utslag i emosjonelle, fysiske (muskulære/ledd/skjelett), kognitive og/eller atferdsmessige symptomer. Det ser ut til å være et behov for en mer helhetlig forståelse av fenomenet utbrenthet, som en ubalansert prosess mellom de forventninger og intensjoner et menneske har til seg selv, og realistiske og faktiske krav som forlanges i en jobbsammenheng.
Nye samfunnstendenser ser ut til å ha påvirket det nye arbeidslivet. Ny internasjonal økonomi og samarbeidsforhold, nye informasjonsteknologier og nye organisasjonsformer, som nettverkorganisasjoner, synes å ha ført til hyppige omstillinger på en del arbeidsplasser (kap.2). Disse tendensene ser ut til å påvirke arbeidsdagen til norske arbeidstakere (Grimsmo, 2000; Maslach, 1997; SSB; 1996, 2000, 2003; Torvatn & Molden, 2001).
En virksomhet som ønsker å forhindre utbrente arbeidstakere, bør vektlegge relasjonsbygging mellom individuelle behov hos arbeidstaker og faktorer i arbeidsmiljøet. Essensen i forebyggende arbeid mot utbrenthet ser ut til å være følgende:
Et godt hjelpemiddel for å opprettholde en viss standard i arbeidsmiljøet, vil være et kartleggingssystem som integreres som en del av den daglige drift (Grimsmo, 2000; Hilsen, 2001; Maslach, 1997) | nor |