Abstract
Construct systems are
representational states
that are semantically
evaluable.
-Gaines&Shaw-
Et lærende, helsefremmende arbeidsmiljø, et spørsmål om kommunikativ samhandlig?
Sammendrag.
I arbeidet med denne hovedfagsoppgaven har jeg søkt å finne om det er sammenheng mellom kommunikativ samhandling i et kollegie, et bedret psykososialt arbeidsmiljø, økt opplevelse av personlig læring og utvikling og redusert stressopplevelse for den enkelte. Jeg argumenterer også for at arbeidsorganisasjoner må ta det lovpålagte ansvar for, i samarbeid med arbeidstakerne, å utvikle samarbeidsforhold som fremmer helse og utvikling som følger av Arbeidsmiljølovens § 1, §12 og §14.
Teorigrunnlag:
Eksisterende forskningslitteratur om helseskadelig og stressframkallende faktorer, relatert til psykososialt arbeidsmiljø, blir i EUs rapport Research on workrelated stress (Cox m.fl-00) oppsummert i ti hovedpunkter. De faktorer som utgjør første og viktigste punkt for helseskade i arbeidslivet omfatter dårlig kommunikasjon og dårlig støtte for problemløsning i organisasjonen. Dette punkt kan også innbefatte momenter som ledelse og informasjon. Med bakgrunn i empiri, valgte jeg å konsentrere meg om kommunikativ samhandling i et kollegialt nettverk som jeg tror kan gi grunnlag for både stressreduksjon og opplevelse av personlig læring. Jeg redegjør for teorier om stressutvikling, men vektlegger den interaksjonelle forståelse som årsaksforklarer stress men bakgrunn i interaksjonen individ miljø og den nyere transaksjonelle stressforståelse som vektlegger den individuelle, kognitive vurdering. (Lazarus&Folkman-84, Hellesøy-90, Roness&Matthiesen-02, Cox m.fl.-00) Videre er det et vesentlig moment å få tydeliggjort stressopplevelse som en prosess fram mot utbrenthet, og de konsekvenser endringer kan føre til, både emosjonelt og kognitivt. Jeg søker å vise den neurobiologiske prosess, som nyere forskning underbygger, med lettere psykiske symptomer på stress, til utbrenthetens biologiske skader, med bl.a. utmattingsdepresjon som konsekvens.
Kommunikasjonsfaktoren begrunnes ut i fra opplevelse av sosial støtte og støtte i problem- og mestringsforståelse, basert på et rekonstruert opplevelsesgrunnlag. Jeg stiller også spørsmål med om den støttende dialog kan forstås som en anerkjennende forsterker. (Lundh-01) Dette begrunner jeg bl.a. med at forskning om sosial støtte ikke greier å isolere hvilke faktorer i støttebegrepet som har helsemessige konsekvenser. (Barrera, henvist til i Pancoast-92) Videre argumenterer jeg for at kommunikativ samhandling vil kunne føre til økt trygghet og åpenhet i organisasjonen som system, noe som kan lede til at det psykososiale miljø i seg selv vil fremme læring (Argyris&Schön-74,-78, Schein-82, -87, Moe-03) og redusert stressopplevelse. Dette forklarer jeg med at kommunikativ samhandling kan påvirke både de emosjonelle og kognitive faktorer som kan påvirke selvopplevd mestringsevne, samtidig som de gir opplevelse av sosial støtte. Når krav oppleves som å overstige det en har ressurser til å møte kravene med, mister man opplevelse av kontroll i hverdagslivet. Når disse krav og manglende kontrollopplevelse kombineres med fravær av eller lite opplevd sosial støtte, oppstår det en stressreaksjon. (Cox m.fl-00, Roness&Matthiesen-02,Sapolsky-03, Teorell-03)
Her vil jeg framheve Bruner (-97) som påpeker det store fravær av forståelse av læring og utvikling sin indre natur, og at det er gjennom kommunikativ samhandling vi lærer både om oss selv og om verden, Dette fordrer bevissthet, refleksjon og dialog. (Bruner-97, Schön-83,-87) Men skal den gode dialog kunne realiseres, stilles det krav til innfrielse av grunnleggende forutsetninger.(Rommetveit, Blakar. Henvist til i Aas-86) Emosjoner og kognisjoner som legger grunnlaget for våre psykofysiologiske reaksjoner og læring, må kobles sammen med kommunikasjon, konstruktivismen må kobles til systemteori. (Moe-03) Det blir da ikke bare et spørsmål om hvordan mennesket utvikler sine konstruksjoner, men også hvordan det sosiale miljø og relasjoner er medutviklere av disse konstruksjoner, via kommunikasjon.(Peavy-98) Den verbale kommunikasjonen er jo det middelet vi har til å både formidle og bearbeide emosjoner, gi uttrykk for vurderinger og opplevelser. I dette ligger at vi ved hjelp av kommunikativ samhandling kan ta kontroll over egen mental aktivitet, at refleksjon rundt opplevelser kan gi endret meningsforståelse og at kollegaer deler ressurser, også relatert mot tanker. (Bruner-97)
I internasjonal faglitteratur benyttes begrepet psykososialt arbeidsmiljø både om individ- og systemnivå, og inkluderer så vel omgivelser, som individet og individuelle psykofysiologiske reaksjoner. (Teorell-03) Selv om samspillet mellom biologiske, psykososiale og sosiokulturelle faktorer fortsatt står ubesvart innen forskning, kan det tyde på at en primær årsaksfaktor for både psykiske og psykosomatiske lidelser kan forklares med livsstress. (Coleman-80, Miller-01, Sapolsky-03, Levi-03,Perski-03) Men medfødte egenskaper og ytre påvirkning er så komplekst, at verken biologiske eller miljømessige faktorer isolert kan forklare reaksjoner eller benyttes til å forklare eller måle et psykososialt miljø. (Teorell-03) At vanlige psykosomatiske sykdommer kan være forårsaket av aktivitet i det autonome nervesystem, kan være en tilnærming som kan forklare hvordan et individs emosjonelle og kognitive tilstand kan påvirke våre biologiske funksjoner, knyttet opp i mot det biologiske feed-backsystem. (Ventegodt-04, Sapolsky-03, Perski-03, Teorell-03) Men hvordan kan ulikhet i psykofysiologiske reaksjoner forklares? Utviklingen innen psykologiske teorier vektlegger i stadig større grad både sosiale og biologiske faktorer. Det kan virke som om de ulike paradigmer er i ferd med å fusjonere, hvor både atferdpsykologiske og kognitive teorier anerkjennes. Selv om utbrenthet ikke har vært koblet mot en bio-medisinsk modell (Roness&Mattiesen-02), er det et spørsmål om ikke denne må sees i relasjon til den transaksjonelle modell. Som det framgår, er forbindelsen mellom stress og helse moderert av ulike individuelle mestringsstrategier og ulikhet i psykologiske og følelsesmessige responstendenser, sårbarhet og mønster. Kan dette ha sin bakgrunn i ulikhet i personlighet og har dette sin bakgrunn i det spesielle ved individets unike erfaringsbakgrunn, ved individet selv eller en kombinasjon? (Knardal-04, Cox m. fl.-00) Og er dette en statisk størrelse, eller kan kommunikativ samhandling gi grunnlag for eventuelle rekonstruksjoner?
Empiri:
Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring og Lillegården kompetansesenter startet høsten -02 et forskningsprosjekt, hvor hensikten bl.a. var å finne sammenheng mellom klassemiljø og problematferd blant elever i skolen. De fjorten deltagende barne og-eller ungdomsskoler fordelte seg på tre kommuner i landet. Prosjektet ble innledet med at alle lærere ved skolene skulle besvare en rekke spørsmål, knyttet opp i mot ulike faktorer. I den mengde av anonymiserte svar fra de ulike skolene, fant jeg en sterk korrelasjon mellom trivsel og grad av samarbeid i kollegiet. Ved min gjennomgang av den arbeids- og samarbeidsmetode lærerne skulle følge gjennom den tre-års perioden prosjektet skulle vare, stilte jeg spørsmålet om hvordan denne samarbeidsmetoden, basert på dialog og refleksjon, ville påvirke deres psykososiale arbeidsmiljø og opplevelse av egen læring og utvikling. Videre var det spennende å få sett denne kommunikative samhandling i relasjon til den individuelle opplevelse av mestring og sosial støtte i den daglige arbeidsutførelse, og om det kunne påvirke en eventuell stressoppplevelse. Etter at prosjektet hadde gått i to år, fikk jeg anledning til å intervjue 12 stk av de deltagende lærerne. De var ulik i alder og kjønn, og fordelte seg på tre skoler, to ungdomsskoler og en kombinertskole. I empiridelen henviser jeg til den enkelte lærers opplevelse av prosessen.
I et sammendrag er det vanskelig å konkludere ut i fra atskilte problemformuleringer. De må sees i sammenheng. For å utvikle et lærende arbeidsmiljø, forutsetter det individuell læring. Den individuelle læring dreier seg i stor grad om det endrede perspektiv og endret opplevelse av seg selv, andre mennesker og situasjoner. Denne læring kan medføre endring i psykofysiologiske reaksjoner.
Empiri viste at kommunikativ samhandling i en horisontal gruppe forbedret det psykologiske klimaet i kollegiet som helhet. Det at både klimaet i skolen som organisasjon og relasjonene kollegaene imellom har blitt bedre, må understrekes som den grunnleggende faktor for trivsel og læring. Det ble av respondentene understreket økt åpenhet og at det hadde blitt tryggere å være åpen om egne problemopplevelser i hverdagen. Videre at det opplevdes trygt å vite hva kollegaene stod for og mente. Knyttet opp i mot stressteori, kan dette kalles sosial støtte satt i system. Den framhevede åpenheten om opplevde mestringsproblemer, kan i seg selv gi en endret perspektiv på både indre og ytre krav og opplevd kontroll over sin hverdag, og medføre at arbeidet oppleves mindre belastende.
Sett i relasjon til individuell læring, ønsket jeg å finne om det å reflektere rundt problemstillinger sammen med kollegaer hadde endret deres måte å forstå ting på, og om de hadde lært noe nytt om seg selv og andre mennesker. Svarene tyder på at det endrede perspektiv er det store læringsutbyttet. Det å kommunisere og reflektere rundt egne og andres opplevelser, medførte en bevisstgjøring på mange områder. Som et fundament her, ligger den uttrykte verdien av kollegial erfaringsoverføring. Det å skulle uttrykke og begrunne egne tanker og handlinger, syntes å være et alternativt spor for erkjennelse. Her framheves både forståelse av den betydning kommunikasjonsstil har, at den enkelte har begynt å stille personlige krav om begrunnelser, endring mot det å tenke alternativt, og forståelse om på hvilke bakgrunn vi trekker konklusjoner i det daglige. Disse konklusjoner legger grunnlaget for reaksjoner.
Stress og helse kan påvirkes av mange faktorer, og arbeidsforhold og kommunikasjon kan inngå i disse. (Levi-03) En viktig motfaktor kan være at de ansatte får mulighet til læring for bedre å mestre problemsituasjoner i sin hverdag, at sosial støtte settes i system og at det organisatoriske psykososiale arbeidsmiljøet bedres slik at de to foregående muliggjøres. Men skal et lærende, helsefremmende arbeidsmiljø utvikles, må de organisasjonsmessige rammer for utvikling av kommunikative samhandlingsarenaer legges til rette for. Den felles refleksjon omkring den enkeltes fortolkninger av erfaringer blir framstilt av respondentene som så vesentlig at jeg vanskelig kan se at det er tjenelig å la være. Men dette krever også mye av premissleverandørene, de overordnede beslutningstakere. Det holder ikke at verdiomsettelige ferdigheter er premiss for beslutninger, når de største muligheter og farer ligger innenfor det psykososiale, det menneskelige felt.
Jeg vil avslutningsvis benytte et sitat som kan vise at det lærende arbeidsmiljø kan være lønnsomt for mange aktører i skolen. En lærer med mange års erfaring fra yrket var i utgangspunktet imot deltakelse i prosjektet. Etter at dette var begrunnet, avsluttet vedkommende med følgende setning:
Men erfaringen fra kollegasamarbeidet og prosjektet gjør at jeg skulle ønske at jeg fikk gamle elever på nytt. Da ville jeg hatt en annen tilnærmingsmåte.
Om det oppleves tryggere, stilt overfor daglige problemstillinger, svarer samme erfarne lærer:
Det har blitt tryggere å være usikker. Jeg har fått en ærligere holdning til problemer.
Jeg har ikke så mye å tilføye, med unntak av at det meste er et spørsmål om muligheter og . vilje