| dc.description.abstract | Sammendrag: En skole for alle?
Dette er en empirisk oppgave som handler om hvordan noen elever opplever ungdomsskolen.
Kapittel 1 er innledning. Her gjør jeg rede for bakgrunn og valg av tema før jeg viser hvordan jeg er kommet fram til følgende problemstilling for mitt arbeid:
I hvilken grad er det samsvar mellom mål og intensjoner for ungdomsskolen og ulike elevers opplevelse av
skolens innhold
tilpasset og likeverdig opplæring
sosial inkludering og medvirkning
Kapittel 2 handler om enhetsskolen. I korte trekk gjør jeg rede for framveksten av enhetsskolen før jeg beskriver mål og intensjoner for mitt problemområde slik de kommer til uttrykk i opplæringslova, L-97 og annen aktuell litteratur. Disse dokumentene sier at enhetsskolen skal favne alle elever uansett bosted, bakgrunn, evner eller forutsetninger. Den skal bidra til at barn og unge får god allmenndannelse gjennom at de får del i felles kunnskaps- kultur og verdigrunnlag, og den skal motvirke sosiale forskjeller. Gjennom praktiske og teoretiske oppgaver skal skolen bidra til allsidig livsforberedelse og livslang læring. Opplæringa skal være likeverdig og tilpasses den enkelte. Skolen skal være inkluderende og den skal bidra til å fremme medvirkning og demokrati.
Kapittel 3 handler om sosialisering og sosiale skiller. Sosialisering er å vokse inn i et samfunn gjennom å tilegne seg språk, verdier, normer, kunnskap og dyktighet. Vellykket sosialisering kjennetegnes ved mennesker som har tro på seg selv og en positiv identitet. Det er mennesker som mestrer de oppgaver som er nødvendige i den situasjon de er i, som finner seg til rette i det sosiale fellesskapet, og som mestrer tilværelsen og finner mening i den.
Selv om skolen skal fremme sosial rettferdighet, reproduserer den forskjeller. Graden av mestring og tilpasning på skolen og i samfunnet kan forklares ut fra teorier om sosiale skiller. Teoriene om sosiale skiller handler om menneskenes plass i samfunnshierarkiet, og om hvordan dette blir opprettholdt. Disse teoriene danner bakteppet for mitt møte med elevene og for min tolkning av elevenes utsagn, og er derfor viktige for å belyse min problemstilling.
Kapittel 4 handler om metoden. Gjennom oppgava skal jeg finne ut i hvilken grad det er samsvar mellom mål for skolen og ulike elevers opplevelse av den, og jeg benytter kvalitative forskningsintervju for å få kunnskap om dette og finne svar på problemformuleringa.
I kapittel 5 presenteres resultatene. Her har jeg delt elevene inn i de elever som opplever skolen overveiende positivt, negativt eller både positivt og negativt. Alle elever uttaler seg om skolens innhold, tilpasset og likeverdig opplæring og sosial inkludering og medvirkning.
1. Elever som opplever skolen overveiende positivt trives på skolen. Selv om de har noen kritiske kommentarer, er de stort sett fornøyd. Skolen er viktig for dem, og de mestrer oppgavene i skolen stort sett bra. Alle disse informantene arbeider godt med skolen og de er motiverte for å lære. De er stort sett fornøyde med vurderingene i skolen og får for det meste gode karakterer. De opplever at opplæringen langt på vei er tilpasset dem, men noen ønsker seg flere utfordringer i enkelte fag. Flere peker på at det er mye stress med stadig skifte av fag, og noen ønsker mer tid til fordypning. Alle disse elevene har venner, og de opplever selv at de er viktige for de andre i klassa. De er ressurspersoner. Elevene føler at de kan være med å bestemme i skolesituasjonen. For disse elevene når skolen målsettingen langt på vei på alle områder.
2. Elever som opplever skolen overveiende negativt trives i varierende grad. Alle strever med skolens faglige innhold, og opplever ikke at opplæringa er tilpasset dem. De sier at teorien er vanskelig, og mestrer lite på dette området. I praktiske fag greier de seg bedre. Elevene er lite motiverte. Etter mange nederlag har flere av dem gitt opp, og innsatsen på skolen er heller liten. De får stort sett bare dårlige karakterer, og beskytter seg selv med å si at de ikke bryr seg om det. De opplever i liten grad at de får hjelp til å utvikle sine evner og forutsetninger. Disse elevene er i mindre grad sosialt inkludert. Noen av dem har ikke venner i det hele tatt, og bare en av dem tror at han er viktig for de andre i klassa. De opplever liten grad av medvirkning og sier at det er de andre som bestemmer. Dette tyder på at enhetsskolen er langt fra å nå sin målsetting om å bidra til at alle blir gagns mennesker for heim og samfunn. Disse elevene ønsker mer praktiske aktiviteter i inn i skolen slik at de kan utnytte sine evner på andre områder enn det som blir vektlagt i dag.
3. Elever som opplever skolen både positivt og negativt kjennetegnes ved at de er midt mellom de to andre gruppene, og for å unngå for mange gjentakelser blir disse viet liten plass. Alle opplever at de mestrer enkelte fag, men strever litt med andre. Opplæringa er tilpasset på noen områder, men kunne vært bedre på andre. Noen er sosialt inkludert, mens andre strever på dette området.
I kapittel 6 settes elevenes uttaleser om skolen opp mot mål og teorier. Som vist i utdraget til kapittel 5 oppfyller ungdomsskolen langt på vei sine mål i forhold til noen elever, men ikke for alle. Teori og empiri i denne oppgava og mine egne erfaringer viser at strevet med å bygge opp enhetsskolen ikke fått den effekt som politikerne ønsket. Å gi elevene opplæring ut i fra ulike evner, anlegg og forutsetninger har ikke blitt prioritert. Et likeverdig tilbud blir i stor grad praktisert som et likt tilbud, og dette fører til mistrivsel og mistilpasning. Alle skal gjennom den samme opplæringa, selv om både grunnskolelov og generell del av L-97 framhever at opplæringa skal tilpasses den enkelte. Skolen kan på denne måten paradoksalt nok bli en produsent av tapere og undergrave sin egen målsetting og hensikt. I stedet for å motvirke sosiale skiller, bidrar skolen til å reprodusere forskjeller i samfunnet.
Kapittel 7 er avslutningskapittelet, og her trekker jeg fram hovedkonklusjonene i min forskning. Både når det gjelder skolens overordnede mål, mål for skolen innhold, tilpasset og likeverdig opplæring, sosial inkludering og medvirkning, viser denne oppgava at målsettingene blir nådd for noen, men ikke for alle. På bakgrunn av resultatene i denne oppgaven, mine egne erfaringer fra ungdomsskolen, annen forskning og oppslag om skolen i media, tror jeg dette gjelder mange flere. For å avdekke omfanget trenges det mer forskning på området.
Alle mine informanter har sagt noe om hvordan de ønsker at skolen skal være. Essensen i deres ønsker er at skolen må ta elevenes ulike forutsetninger på alvor og gi rom for mye mer mangfold enn det som er vanlig i dagens ungdomsskole. Kanskje må både pedagogisk og organisatorisk differensiering benyttes for å gi rom for flere typer kunnskaper i skolen. Kunnskaper i seg selv er verdinøytrale. Både i skolen og samfunnet må det arbeides for at alle typer kunnskap får lik verdi. Bare slik kan vi skape likeverd og utnytte elevenes kompetanse på en bedre måte. | nor |