Vurdering for læring : En teoretisk analyse av lærerens vurderingskompetanse

Abstract

Tittel Vurdering for læring. En teoretisk analyse av lærerens vurderingskompetanse

Problemformulering Undersøkelsen har som formål å undersøke hva som er nødvendig vurderingskompetanse hos lærere for å vurdere for læring, og i hvilken grad dette samsvarer med den kompetansen nyutdannede lærere skal inneha på feltet. Undersøkelsen belyser følgende spørsmål:

•Hvilken kompetanse bør ligge til grunn hos lærere for å vurdere for læring, i følge teori og forskning?

•Hvordan kommer lærerens vurderingskompetanse til utrykk i læreplandokumenter som styrer grunnskolelærerutdanningen?

Metodisk tilnærming

Den metodiske tilnærming som er benyttet for å svare på problemstillingen er dokumentanalyse. For å belyse hvilken kompetanse som bør ligge til grunn hos læreren for å vurdere for læring brukes sentral litteratur på feltet. Resultatene fra undersøkelsen brukes deretter for å identifisere hvilke læringsutbytter som omhandler vurdering for læring innenfor pedagogikk og elevkunnskap i læreplandokumenter for grunnskolelærerutdanningen 5.- 10.

Konklusjoner

I undersøkelsens første del konkluderes det med at vurdering for læringen inneholder flere ulike elementer som bør ligge til grunn i lærerens vurderingskompetanse. Et overordnet element er at læreren bør inneha teoretiske og praktiske kunnskaper om vurdering for læring. Vurdering for læring blir beskrevet som en prosess. I denne prosessen er det først og fremst sentralt at læreren kan identifisere hvor eleven befinner seg i læringen, for å kunne vite hvor eleven skal. Dette fordrer kompetanse i å utforme læringsmål og kriterier for å kjenne igjen elevens grad av måloppnåelse. Kjernen i vurdering for læring er at eleven får informasjon om egen læringsprosess. Læreren bør derfor kunne formulere tilbakemeldinger som gir eleven svar på hvor han er, hvor han skal, og hvordan han skal komme videre. For at vurdering for læring skal være vellykket er det viktig at eleven blir ansett som medvirkende aktør. En slik praksis fordrer at eleven er delaktig i å utforme læringsmål og kriterier. Hvis læreren utøver en praksis hvor det er synlig for eleven hvordan vurderingen foregår, kan eleven selv lære å utforme læringsmål og utvikle kriterier. Eleven kan da bruke dette for å vurdere seg selv og medelever og vil på den måten være aktiv i egen læringsprosess. En slik måte å organisere undervisningen på fordrer at læreren har et syn på læring som skjer i et lærende fellesskap.

Funn i analysen av læreplandokumentene indikerer at nyutdannede lærer vil danne erfaring med vurdering for læring i undervisningen. Begreper som blant annet «vurdering for læring», «læringsfremmede tilbakemeldinger» og «læreplanforståelse» er formulert som læringsutbytter i pedagogikk og elevkunnskap, og samsvarer derfor en viss grad med litteraturen om vurdering for læring. Det problematiserer derimot at et klart flertall av læringsutbyttene er lagt under ferdigheter enn kunnskap.

Implikasjoner for videre forskning

Læreplandokumenter befinner seg på formuleringsarenaen. Dette innebærer at læreplanene uttrykker en ideell virkelighet, man kan derfor ikke slå fast at det som uttrykkes i læringsutbyttene blir realisert i undervisningen. Det ville derfor være interessant å undersøke hvordan læringsutbyttene blir operasjonalisert og kommer til uttrykk i lærerstudentenes undervisning.