Abstract
Denne oppgaven tar i hovedsak for seg hvordan læreren kan fremme resiliens hos barn av psykisk syke, og dermed bidra til å forebygge risikoen for utvikling av vansker hos disse barna. Psykiske lidelser som depresjon og schizofreni kan nemlig føre til at barn av foreldre med slike lidelser er i økt risiko for blant annet å utvikle sosiale og emosjonelle vansker. Hvordan den psykiske lidelsen påvirker barnet vil derimot avhenge av kumulative risikofaktorer, og resiliens. Forskning viser at de viktigste resiliensfaktorene som gjør at noen barn klarer seg bedre enn andre er mestringstro, sosial kompetanse, foreldreomsorg, støttende signifikante andre og venner. Fokuset i oppgaven har vært på hvordan og hvorfor slike faktorer fører til at noen klarer seg bedre enn andre, noe som kan forklares gjennom Antonovskys fenomen: opplevelse av sammenheng. Hvis barna opplever miljøet rundt seg som begripelig og forståelig, opplever at de har det som skal til for å håndtere kravene de blir stilt ovenfor i hverdagen, og sist men ikke minst opplever at livet gir mening, vil dette kunne gi en opplevelse av sammenheng. Dette kan føre til at barn av psykisk syke har gode forutsetninger for å utvikles positivt selv om de lever med ekstra belastninger i hverdagen.
For å kunne hjelpe barn som er ekstra utsatte, er det først og fremst viktig å identifisere de barna som er i risiko. Dette kan gjøres ved å se på hva som kjennetegner sosiale og emosjonelle vansker, hvilke mestringsstrategier barn av psykisk syke ofte bruker, og ulike samtalekarakteristika hos foreldrene som kan indikere at alt ikke er helt som det skal. Når man har identifisert barn av psykisk syke som trenger ekstra oppfølging, kan et resiliensfremmende arbeid være hensiktsmessig.
Ved å inneha kunnskap om de tidligere nevnte resiliensfaktorene kan læreren drive et resiliensfremmende arbeid innenfor flere områder. Dette kan fremme ferdigheter hos barn som vil kunne bidra til at de får en opplevelse av sammenheng og utvikler seg til resiliente individ. Ved å se og bekrefte barna, snakke med dem om foreldrenes lidelser og støtte barnas mestring, kan læreren bli en signifikant annen for barn av psykisk syke og dermed bidra til å skape en begripelighet rundt barnas situasjon. Å gi rom for at barna kan etablere vennskap gjennom å legge opp til samarbeid og gruppeaktiviteter, kan føre til at barna får gode opplevelser på skolen og dermed får en opplevelse av meningsfullhet. Læreren kan videre bidra til at barn av psykisk syke klarer å håndtere utfordrende situasjoner bedre gjennom å fremme sosial kompetanse og mestringstro. På denne måten har lærere store muligheter til å fremme resiliens og dermed forebygge risikoen for utvikling av vansker hos barn av psykisk syke.