Abstract
Problemstillingen i denne hovedoppgaven lyder som følgende: ”Hva er utagerende atferdsvansker og hvilke behandlingsprogrammer kan benyttes i forebygging og behandling”? Dette todelte spørsmålet vil bli besvart først ved å redegjøre for ulike definisjoner av atferdsvansker, både diagnosefunderte definisjoner slik det beskrives i kliniske manualer som DSM-IV og ICD-10, samt ikke-diagnosefunderte definisjoner gjennom ulik teori fra de siste 10 – 15 årene. Manualene er internasjonale og sikrer en felles kommunikativ plattform for klinikere verden over, og benyttes som kartleggingsverktøy for å iverksette tiltak. For å begrense omfanget av oppgaven blir det kun lagt vekt på utagerende atferdsvansker. Det finnes ingen direkte årsak til utviklingen og opprettholdelsen av utagerende atferdsvansker, men ulike faktorer som bidrar til å endre barnets utviklingsbane, på både godt og vondt. Vi skal gå gjennom disse risiko- og beskyttende faktorene som kan deles i tre arenaer; iboende hos barnet, hjemme sammen med familien og på skolen.
Det finnes ulike tiltak for behandling og forebygging av atferdsvansker hos barn, og for å besvare siste del av problemstillingen skal vi se på behandlingsprogrammene ”De Utrolige Årene” og ”Parent Management Training”. Begge behandlingsprogrammene er inspirert av Patterson’s sosialinteraksjonistiske læringsteori der barns atferdsvansker utvikles og opprettholdes i samhandling med voksne gjennom hyppige og eskalerende konflikter. Derfor blir Patterson’s teori viet noe oppmerksomhet fordi denne teorien danner grunnlaget for behandlingsprogrammene. Begge programmene tar også utgangspunkt i de mange risikofaktorene i barnets tilværelse, og vil bli presentert grundig sammen med sine respektive replikasjonsstudier i Norge, samt oppfølgingsstudien ett år etter behandlingen ble avsluttet.
Funnene viser at både ”De Utrolige Årene” og ”Parent Management Training” er effektive behandlingsprogram for barn med utagerende atferdsvansker. Ikke bare reduseres barnas aggressive atferd, men også foreldrenes bruk av strenge oppdragelsesmetoder. Foreldrenes bruk av effektiv disiplinering og positive involvering er kun noen av foreldreferdighetene som økes etter behandlingen. Samtidig er det fortsatt behov for mer forskning da det ikke er alle som profitterer like mye, og noen av barna som mottok DUÅ hadde fortsatt alvorlige atferdsvansker ved ett-årsoppfølgingen. Studiene viste også at PMTO var mer effektivt for barna under åtte år.