Abstract
Problemområde og problemstilling
Barn som har både Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) og alvorlige atferdsproblemer utgjør ca. 40 % av alle henvisninger til hjelpeapparatet i Norge per år (Haugen, 2008c). Dermed er det et stort behov for effektive intervensjoner for å kunne hjelpe denne gruppen av barn. Foreldretreningsprogrammet Parent Management Training (Oregon) har vist seg å være effektivt for barn med ADHD og/eller alvorlige atferdsproblemer (Fabiano, Pelham Jr., Coles et al., 2009; Brestan & Eyberg, 1998). Imidlertid er det noen familier som ikke profitterer i like stor grad på foreldretrening som andre familier. Det er gjort en rekke studier i forhold til foreldretrening og barn med ADHD eller alvorlige atferdsproblemer, dog er det gjort relativt få undersøkelser på effektene av foreldretrening for familier som har barn som lider av begge deler. Forskning på faktorer som kan påvirke utfallet ved foreldretrening for familier som har barn med kombinasjonen ADHD og alvorlige atferdsproblemer kan bidra til økt kunnskap om hvilke typer familier denne intervensjonsformen virker best for, og om hva som fører til at enkelte familier oppnår bedre resultater sammenlignet med andre. Hovedproblemstillingen i oppgaven er følgende: Hvilke faktorer ved barnet og/eller familien påvirker effekten av PMTO hos familier med barn med ADHD og alvorlige atferdsproblemer? Og fører endringer i foreldreferdighetene positiv grensesetting og problemløsning til positiv endring av andre utfall? Det er blitt foretatt en avgrensning når det gjelder aktuelle variabler ved barnet og familien som en kan se nærmere på. Oppgaven vil ta seg for følgende variabler ved barnet: kjønn, alder, grad av eksternalisert atferd, grad av oppmerksomhetsvansker og grad av angst/depresjon. Videre vil følgende variabler ved og rundt familien bli undersøkt nærmere for å se om de har en betydning for utfallet: foreldrenes inntekt, utdanning og sivilstatus, hvilken type instans familien er knyttet til og mors depresjon. I tillegg vil det undersøkes om familiens mottakelse av trygd har noe å si for behandlingsutfallet.
Metode
Alle statistiske analyser i oppgaven er foretatt i SPSS 18 (PASW). Det ble først utført en korrelasjonsanalyse. Deretter ble de uavhengige kategoriske variablene, som viste seg å korrelere med en eller flere av de avhengige variablene i korrelasjonsanalysen, nærmere undersøkt i en variansanalyse. Det ble benyttet enveis ANOVA i form av F - tester for å se om det var en signifikant forskjell mellom den enkelte uavhengige variabelen sine grupper i forhold til deres gjennomsnittsskåre på de avhengige variablene. Avslutningsvis ble post hoc tester (Bonferroni) brukt ved flere enn to grupper for å avdekke hvilke gruppe/hvilke grupper som var signifikant ulik(e) fra de andre.
Data/kilder
Undersøkelsen i denne oppgaven er basert på data fra en større studie utført ved Atferdssenteret i Oslo. Målgruppen for den opprinnelige studien var to grupper familier bestående av barn med ulik problematikk. Den ene familiegruppen hadde barn med både ADHD og alvorlige atferdsproblemer, og den andre familiegruppen hadde barn som kun viste alvorlige atferdsproblemer. Rekrutteringsperioden varte fra januar 2001 til april 2005, og målingene ble utført før (pre) og etter (post) PMTO – behandlingen. Familiene ble rekruttert ved hjelp av ordinære henvisningsrutiner ved de aktuelle hjelpeinstansene. Child Behavior Checklist (CBCL) og Teacher Report Form (TRF; Achenbach, 1991) ble brukt for å vurdere brede områder av barnas fungering. Videre ble Parent daily report (PDR; Patterson, Chamberlain & Reid, 1982) brukt for å måle alvorlig problematferd hos barna. Social Skills Rating System (SSRS) ble brukt til å vurdere barnas sosiale ferdigheter og skolefaglige kompetanse (Gresham & Elliott, 1990). Avslutningsvis ble Coder’s impression (CI) of parent practices and child behavior brukt i vurderingen av foreldreferdigheter og atferd hos barnet ved strukturerte samspillsituasjoner, så kalte SITs (Stubbs, Crosby, Forgatch & Rains, 2003), som ble tatt opp på video.
Resultater og hovedkonklusjoner
Resultatet fra undersøkelsen viste at variablene: barnets alder, foreldrenes sivilstatus, trygd/ikke trygd og type instans ikke påvirket behandlingsutfallet ved denne PMTO – behandlingen. Når det gjaldt barnets kjønn viste seg denne variabelen å påvirke de utfall som var relatert til barnets endringer innenfor både dets grad av eksternalisert atferd (rapportert av lærer) og akademisk kompetanse, der jentene tenderte mot å endre seg mer på den førstnevnte variabelen i løpet av intervensjonen, enn guttene, mens det var motsatt i forhold til den sistnevnte variabelen. I tillegg viste variansanalysen en signifikant forskjell mellom gutter og jenters gjennomsnitt i forhold til foreldrenes endringer innenfor positiv grensesetting, der det viste seg at de foreldrene som hadde døtre gjennomgikk større endringer innenfor denne foreldreferdigheten i løpet av intervensjonen, enn de foreldrene som hadde sønner. Imidlertid var det en klar overvekt av gutter i utvalget, noe som kan ha hatt en innvirkning på resultatet.
Barnets grad av eksternalisert atferd hadde en positiv påvirkning på de utfall som var knyttet til barnets endringer i forhold til dets grad av utagerende atferd og oppmerksomhetsvansker. Dette var kun gjeldende for de barna som hadde en høy grad av eksternalisert atferd ved pretest. Når det gjaldt barnets grad av oppmerksomhetsvansker hadde også denne variabelen, som den ovennevnte, en positiv påvirkning på de utfall som var relatert til barnets endringer i forhold til dets grad av utagerende atferd og oppmerksomhetsvansker. I tillegg hadde barnets grad av oppmerksomhetsvansker en positiv påvirkning på de utfall som var knyttet til barnets endringer i forhold til dets grad av sosial kompetanse. Alle de tre funnene var gjeldende for barn som hadde store oppmerksomhetsvansker ved pretest.
Videre viste undersøkelsen at de barna som hadde en høy grad av angst/depresjon ved pretest tenderte mot å endre seg mer, i forhold til deres grad av eksternalisert atferd og oppmerksomhetsvansker (rapportert av foreldre), enn de barna som hadde en lav grad av angst/depresjon. Når det gjaldt variabelen familiens inntekt hadde denne en positiv påvirkning på de behandlingsutfall som var relatert til barnets endringer i forhold til dets grad av eksternalisert atferd og oppmerksomhetsvansker (når begge endringene var rapportert av lærer). I tillegg hadde familiens inntekt en positiv påvirkning på det utfall som var knyttet til barnets endringer i forhold til dets grad av sosial kompetanse (rapportert av foreldre). Disse funnene var gjeldende for de barna som hadde foreldre med høy inntekt.
Foreldrenes utdanning hadde en positiv påvirkning på de behandlingsutfall som var knyttet til barnets endringer i forhold til dets grad av utagerende atferd og oppmerksomhetsvansker (når begge endringene var rapportert av lærer). Det viste seg at de barna som hadde foreldre som enten hadde en høyskoleutdanning eller enkeltfag fra universitetet var de som oppnådde de høyeste endringsskårene på de to ovennevnte variablene ved posttest, mens barn av foreldre med en yrkesfaglig utdanning fra videregående skole var de som endret seg i minst grad på disse variablene. I tillegg hadde foreldrenes utdanning en positiv påvirkning på det utfall som var relatert til foreldrenes endringer innenfor foreldreferdigheten positiv grensesetting, der foreldre som hadde en yrkesfaglig utdanning fra videregående skole tenderte mot å endre seg mest innenfor denne foreldreferdigheten i løpet av intervensjonen, mens foreldre som enten hadde en universitetsutdanning eller en utdanning fra en vitenskapelig høyskole tenderte mot å endre seg i minst grad.
Mors depresjon hadde ikke en innvirkning på behandlingsutfallet ved denne PMTO – intervensjonen, noe som kan bety at behandlingen var like effektiv for familier der mor var deprimert, som for familier der mor ikke var deprimert. Avslutningsvis førte ikke endringer av foreldrenes ferdigheter innenfor verken positiv grensesetting eller problemløsning til positiv endring av andre utfall ved denne PMTO – behandlingen.
Resultatene i denne undersøkelsen overensstemmer, totalt sett, delvis med resultatene i tidligere publiserte studier. Dette kan komme av at tidligere studier har inkludert barn med enten ADHD eller alvorlige atferdsproblemer, mens denne studien bestod av barn med kombinasjonen ADHD og alvorlige atferdsproblemer. Imidlertid er det stor komorbiditet mellom disse lidelsene, og det vil være rimelig å forvente et mindre markant skille mellom resultatene. En annen grunn til at resultatene i denne undersøkelsen ikke overensstemmer med resultater fra tidligere studier kan komme av at det kun er et fåtall studier som har sett på hvilke faktorer som kan påvirke utfallet ved foreldretrening for familier med barn med kombinasjonen ADHD og alvorlige atferdsproblemer tidligere. Ut fra den sistnevnte begrunnelsen ser det ut til at det er behov for flere studier som ser på om følgende variabler: barnets alder, foreldrenes utdanning og foreldrenes sivilstatus kan ha en positiv påvirkning på behandlingsutfallet, ved foreldretrening, for denne gruppen av barn. I tillegg ser det ut til at det er behov for flere studier som ser på om endringer av foreldrenes ferdigheter innenfor positiv grensesetting kan føre til positiv endring av andre utfall ved PMTO, da resultatene fra denne undersøkelsen ikke overensstemmer med resultatene fra en tidligere studie utført av Ogden og Amlund Hagen (2008).