| dc.description.abstract | Problemområde:
Oppgaven handler om obligatoriske passasjepunkter som ny kunnskap må gjennom dersom den skal naturaliseres og standardiseres som kunnskap innenfor norsk helsevesen. I den vedvarende prosessen av translation hybridiseres kunnskapen. Når et aktør-nettverk introduserer ny kunnskap i et etablert kunnskapssystem skjer det også en omforming av
eksisterende kunnskapssyn i det etablerte kunnskapssystemet.
Den konkrete situasjonen som studeres er møtet mellom treningsformen medisinsk qigong og etablerte helseinstitusjoner i Norge. Qigong er alternativt eller komplementært til helsevesenet i Norge, men er etablert som kunnskap innenfor kinesisk medisin. De meditative
helseøvelsene i qigong er forsøkt som intervensjon til pasienter med diagnosen CFS/ME.
Kunnskapsobjektet i oppgaven er først qigong og deretter qigong forsøkt som intervensjon til pasienter med CFS/ME. Aktører både på mikro- og på makro-nivå i samfunnet er med og hindrer, eller muliggjør utprøving av ny kunnskap.
Metode og kilder:
Metoden som er brukt for å utforske aktør-nettverket som har prøvd ut kunnskapsobjektet er aktør-nettverk-teori (ANT). Begrepene aktør, aktør-nettverk, utforskende vitenskap,
mediation, translation, purification, boundary objects,hybridisering, black-boxing, naturalisering og standardisering er brukt som konseptuelle linser for å studere prosessene som skjer rundt kunnskapsobjektet. I analysen av hvor i prosessen mot naturalisering og standardisering det aktuelle kunnskapsobjektet befinner seg, er obligatoriske passasjepunkter i helsevesenet brukt som måleinstrument.
De viktigste kildene til teori innenfor ANT som er brukt i oppgaven er noen av Bruno Latours arbeider (1987, 1993, 2008, 2010), Susan Leigh Star (1989), Annemarie Mol (2002), Tara Fenwick og Richard Edwards (2010) og Young m.fl. (2010).
Resultater og hovedkonklusjoner:
Studien viser at aktør-nettverk-teori og begrepene innenfor teorien er nyttige når man vil studere et spesifikt aktør-nettverk og kunnskapen dette aktør-nettverket bærer med seg i en
sammenhengende kjede. Begrepene fungerer som konseptuelle linser, og det er både mulig og lærerikt å studere fenomener i forandring gjennom disse begrepene.
Aktør-nettverket som har prøvd ut qigong som intervensjon til pasienter med CFS/ME har arbeidet mye med translation slik at effekten av qigong nå ikke kun kan forstås ut fra et energi-paradigme, men også med bakgrunn i vestlig medisinsk tenkning. Noen av aktørene har gitt forklaringer til sykdommen CFS/ME og hvordan den bør, og ikke bør behandles. Kunnskapsobjektet har gått gjennom viktige obligatoriske passasjer i norsk helsevesen blant annet ved at det er gjort en kvantitativ pilotstudie, og en randomisert studie med
kontrollgruppe. Studiene viser et svakt optimistisk resultat av trening med qigong, noe som bidrar til at qigong begynner å naturaliseres som intervensjon til pasienter med CFS/ME innenfor helsevesenet. Et konkurrerende nettverk bruker studien for å styrke sitt argument. På den måten er det er en kamp som gjelder om den hybride treningsformen qigong standardiseres som intervensjon til pasienter med CFS/ME, eller om den heller standardiseres som en del av tilrettelagt treningsterapi til samme pasientgruppe. Videre arbeid i aktørnettverket rundt qigong, og i konkurrerende aktør-nettverk, vil være med på å avgjøre hvorvidt det er qigong per se som blir naturalisert og standardisert som intervensjon til pasienter med CFS/ME, eller om konkurrerende nettverket vinner kampen om hybriden til sitt argument. | nor |