Sammendrag
Problemstilling
Etter mange års erfaring i arbeidslivet, har jeg ofte reflektert over hvor mye kunnskap som kan forsvinne fra organisasjonen når erfarne og faglig dyktige medarbeidere slutter, blir langtidssykmeldt, går av med pensjon e.l. Deler av kunnskap og ferdigheter som personen har erfart og tilegnet seg er ikke uttalt, den er ikke nedtegnet i skriftlige eller elektroniske dokumenter og den eventuelle uartikulerte tause kunnskapen forblir taus. Refleksjonen over disse temaene har gjort at jeg har ønsket å se nærmere på teori som belyser og drøfter frigjøring av taus kunnskap, og hvilken betydning kommunikasjonsteori kan ha for kunnskapsutviklingsprosesser som ledere initierer og støtter opp om. Teorigrunnlaget i oppgaven er primært Nonaka og Takeuchis‟ (1995) kunnskapsskapingsprosess og deres anvendte syn på transformasjon av taus kunnskap, samt Gregory Batesons‟ (1972 og 1979) system- og kommunikasjonsteori. Teoretiske bidrag av Polanyi (i Tsoukas 2006 og i Davenport og Prusak 2000) og Tsoukas (2006), blir belyst for å vise at det eksisterer ulike synspunkt i taus kunnskap debatten. Andre sentrale teoretiske bidrag innen kommunikasjonsteori er Watzlawick m.fl. (1967). Tittel for oppgaven er kommunikasjonens betydning for kunnskapsutvikling, og mellomledere som kunnskapsledere. Med dette utgangspunkt drøftes følgende problemstilling i oppgaven:
Hvilken betydning har kommunikasjon for frigjøring av taus kunnskap i organisasjoner og for mellomledere som kunnskapsledere?
Metode/kilder
Oppgaven er et teoretisk og analytisk orientert litteraturstudie hvor jeg har tatt utgangspunkt i Nonaka og Takeuchis‟ (1995) anvendte syn i deres kunnskapsskapingsteori om transformasjon av taus til eksplisitt kunnskap. Analysen avgrenses til å gjelde sosialiserings- og eksternaliseringsfasene på individ- og gruppenivå i organisasjoner, hvor jeg tolker, analyserer og problematiserer enkelte av Batesons‟ (1972 og 1979) fenomenære kommunikasjonsbegreper som relasjon, kontekst, nivåer i kommunikasjon og læring opp i mot Nonaka og Takeuchi‟s anvendte syn på transformasjon av taus kunnskap. Andre sentrale teoretiske bidrag er Watzlawick m.fl. (1967), Polanyi (i Tsoukas 2006 og Davenport og Prusak 2000) og Tsoukas (2006). Oppgaven er et teoretisk litteraturstudie, men jeg velger å eksemplifisere type organisasjon og medarbeidere i kapittel 4 for å relatere drøfting og analyse til en spesifikk kontekst. Fremgangsmåten for litteratursøk har vært å benytte Universitets biblioteksystem for fagbøker og forskningsartikler, samt å få nyttige tips til litteratur fra veileder og vitenskaplige ansatte ved Pedagogisk forskningsinstitutt.
Hovedkonklusjoner
Analysen indikerer at det kan være vanskelig for mellomledere å initiere og gjennomføre kontekster slik at taus kunnskap frigjøres, på grunn av kommunikasjonskompleksitet i et systemperspektiv (Bateson 1972 og 1972) på individ og gruppenivå i organisasjoner. Her har jeg også benyttet andre teoretiske bidrag (Polanyi i Davenport og Prusak 2000 og i Tsoukas 2006 og Tsoukas 2006) som støtte for at transformering av taus kunnskap er svært utfordrende, krevende og vanskelig. Nonaka og Takeuchi blir kritisert for å ha en teknisk tilnærming til kunnskapsskaping (Tsoukas 2006), men det er positivt at de tror det er mulig å frigjøre taus kunnskap. De har forslag til tiltak som kan bidra til at taus kunnskap kan frigjøres og dermed artikulereres. Hvis mellomledere antar at det er umulig å frigjøre taus kunnskap, vil de antageligvis ikke igangsette arenaer for kunnskapsutvikling? Hvorfor skal de bruke tid på noe som er umulig å få til? Det er forskjell på å ha som utgangspunkt at det til en viss grad er mulig, eller å tro at det absolutt ikke er mulig. I et slikt perspektiv har Nonaka og Takeuchi et viktig bidrag i debatten, og jeg tror det er bedre å forsøke enn å la være. Uavhengig av om det er mulig at taus kunnskap frigjøres eller ikke, så gir Gregory Batesons‟ perspektiv mulighet for mellomledere til å utvide refleksjonene over egen og andres kommunikasjon. Ved å reflektere over fenomenære begreper i Batesons‟ system- og kommunikasjonsteori, kan mellomledere få en økt forståelse for de komplekse forhold som skjer på individ og gruppenivå. Kunnskap om kommunikasjon kan bidra til at mellomledere får økt bevissthet om komplekse kommunikasjons- og relasjonsprosesser i avdelinger, noe som er en verdifull kunnskapsbase å ha med seg videre som
kunnskapsledere.