"Jeg vil lese mer om hva som helst" (Leyla 11 år) : hva karakteriserer klasseromskonteksten til minoritetsspråklige elever som har god lesemotivasjon og som er gode til å lese? : et casestudium blant fire sjetteklassinger

Abstract

Problemområde: Temaet for oppgaven er lesemotivasjon hos minoritetsspråklige elever. Gjennom å studere klasseromskonteksten til minoritetsspråklige barn som har god lesemotivasjon og lykkes bra med lesing, er målet å lære mer om hvilke prosesser som utvikler motivasjon og engasjement for lesing. Å ha god lesemotivasjon har betydning for utviklingen av leseforståelsen og leseferdighetene.

Metode: Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er empirisk. Forskningsdesignet er fler-case-design med flere analyseenheter. Utvalget består av fire case. Datainnsamlingsmetodene er ordforrådstest, leseforståelsestest, spørreskjema om lesemotivasjon, observasjon av undervisningssekvenser og intervju av elever, lærere og to foreldre. Strategien i analysen er ”Pattern matching” og bruk av eget utarbeidet analyseverktøy med sju kategorier.

Kilder: Kildene jeg har brukt, samler seg rundt tre hovedområder. Det første er motivasjon i klasserommet. Sentralt her er selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (2002), men også Eccles og Wigfields (2001) ”Expectancy-Value Theory of Motivation” og Guthries (2004) ”Concept-Oriented Reading Instruction” har blitt drøftet. Modellen til Reeve et al. (2008) angående interaksjonen i klasseromskonteksten og Perrys (1998) ”Running Record” har dannet utgangspunktet for undersøkelsen. Det andre området er teori knyttet til leseforståelse som har bestått av både internasjonale og norske referanser med blant annet Bråten (2007), Aukrust/Lervåg (2009), Garcia (2003) og Snow og Sweet (2003). Teori angående motivasjon og kulturell bakgrunn har mange kilder med blant annet Kumar og Maehr (2007), Salili (2009), Chiu og Hong (2007) og Villegas og Lucas (2002).

Hovedkonklusjon: Det ser ut til at elever som har kommet på et middels godt nivå i leseforståelse og leseferdigheter også har god motivasjon for videre lesing. Dette blir et gjensidig påvirkningsforhold som sammen drar leseforståelsen i positiv retning. Undersøkelsen viser at forhold hos eleven selv og konteksten som omgir han eller henne bidrar sammen med å utvikle god lesemotivasjon. Å bruke selvbestemmelsesteorien som støtte for den empiriske undersøkelsen har hjulpet meg å forstå hvordan klasseromskonteksten kan støtte elevens indre ressurser, fremme indre motivasjon og tilrettelegge for internalisering av verdier fra omgivelsene gjennom å tilfredsstille de grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Sentralt i klasseromskonteksten er lærerens forståelse for kulturelle forskjeller som skaper grunnlag for at elevene kan være aktive i et trygt og aksepterende miljø. Å ha tilstrekkelige forkunnskaper har å gjøre med elevens mulighet for å være aktiv i møte med teksten ved å kunne dele tanker, følelser, erfaringer og meninger. Behovet for kompetanse blir nettopp ivaretatt, når eleven kan bruke sin kapasitet og føle seg effektiv. Når læreren tilrettelegger for en trygg og god atmosfære, tør elevene bedre å delta, fordi de opplever tilhørighet og kjenner seg akseptert. Disse forholdene fører til at elevene internaliserer verdier og interesser fra omgivelsene, og de bestemmer seg for å delta aktivt ut fra en indre bestemmelse. De er indre motivert og autonome og blir aktive lesere. Dette fremmer leseforståelse og større faglig utbytte.