Abstract
Formål: Hensikten med denne studien er å undersøke om valg av organisering i sosialtjenesten i Nav kan ha betydning for hva slags sosialfaglig oppfølging voldsutsatte klienter får. For å komme fram til dette har jeg sett på hva slags behov voldsutsatte har, og hva slags oppgaver sosialtjenesten har i forhold til klienter som har vært utsatt for vold.
Metode: Studien har en kvalitativ design, basert på intervjuer med fire sosialarbeidere ved to Nav-kontorer i Oslo, samt korte intervjuer med enhetslederne på de to kontorene. I tillegg har jeg benyttet meg av litteratur om organisering, vold og sosialfaglig arbeid. Jeg har videre sammenlignet organiseringen ved de to kontorene opp mot hvordan sosialarbeiderne forstår sin rolle i møte med voldutsatte klienter.
Resultat: Studien viser at det er lite fokus på vold som tema ved de to kontorene som er med i undersøkelsen, både når det gjelder å avdekke vold og i den sosialfaglige utviklingen. Basert på sin arbeidserfaring kan det imidlertid se ut til at sosialarbeiderne har verktøy til å møte voldsutsatte på en god måte. I den grad det er mulig å si noe om organiseringen av arbeidet har noe å si for hva slags oppfølging voldsutsatte får så kan det ut i fra funnene i denne undersøkelsen se ut til at spesialistmodellen som den framstår i denne undersøkelsen står bedre rustet til å jobbe med de komplekse utfordringene i klientenes liv. Dette kan henge sammen med at spesialistkontoret i denne sammenhengen har færre klienter per saksbehandler, at kontoret jobber har mer fokus på det metodiske arbeidet enn generalistkontoret, og at sosialarbeiderne får mulighet til å gå i dybden på det sosialfaglige området de jobber med.