Abstract
Sammendrag
I denne oppgaven har jeg gjennomført en undersøkelse av sak 136/09 i Pressens FagligeUtvalg (PFU). I 2009 klaget rusorganisasjon Blå Kors inn avisen Verdens Gang(VG) for pressens klageorgan PFU. Blå Kors hevdet at VG brøt god presseskikk da deres vinspalter hadde for mange likhetstrekk med reklame. PFU behandlet saken i henhold til eget etisk
regelverk nedskrevet i Vær-varsom plakaten og Tekstreklameplakaten. Blå Kors fikk ikke medhold. Denne oppgavens problemstilling er derfor: Hvorfor tapte Blå Kors?
For å finne svar på problemstillingen har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign der jegn analyserer saksdokumentene for å avdekke hvilke diskurser som gjør seg gjeldende hos sakens 3 parter; klager, innklaget avis og klageorgan. Intervjuer med de involverte partene
sikrer en metodetriangulering.
Sentralt i oppgaven står formuleringen «Det klare skillet» hentet fra PFUs regelverk. Formuleringen viser til et klart skille mellom redaksjonell omtale og reklame i norsk presse. Masteroppgaven vil vise at «det klare skillet» er subjektivt definert hos sakens 3 parter. Mine funn viser at Blå Kors tapte sak 136/09 fordi deres definisjon av «det klare skillet» ikke korrelerer med Pressens Faglige Utvalgs egen definisjon.
Abstract
The thesis is an examination of case 136/09 in The Norwegian Press Complaints Commission.
In 2009, the Norwegian Blue Cross made a formal complaint against the Norwegian newspaper VG. The Blue Cross claimed that the editorial reviews of wine were too much like advertisements. The commission did not rule in favor of The Blue Cross. This thesis subsequently poses the question: Why was the ruling not in favor of The Blue Cross?
In order to answer this question, I have chosen a qualitative research design. I have analyzed the documents portraying to this particular case in order to discover the discourses relevant to
the ruling. Interviews with The Blue Cross, the newspaper VG and The Norwegian Press Complaints Commission secure a triangulation of methods. The notion that there is «a clear separation» between editorial content and advertising is challenged in this thesis. The results show that the separation between editorial content and
advertising is a matter of opinion. Furthermore, the empirical evidence in this thesis proves that the ruling was not in favor of The Blue Cross because their opinion of what constitutes
the separation between editorial content and advertising differed from that of The Norwegian Press Complaints Commission.