Abstract
Denne oppgaven tar for seg fornyelsen av EUs TV-direktiv (1997) til å bli et audiovisuelt medietjenestedirektiv (2007), og undersøker hvordan norsk medieregulering blir påvirket av endringer som skjer i direktivet. Gjennom å gjøre en komparativ analyse av direktivene belyser oppgaven hvordan makt har blitt forskjøvet fra et nasjonalt til et internasjonalt nivå innenfor reguleringen av de audiovisuelle mediene. Forskyvingen av makt innebærer også at det skjer endringer med hensyn til hvilke typer argumenter som ligger til grunn for reguleringen.
Det viktigste funnet i oppgaven er at nasjonal, kulturpolitisk regulering av audiovisuelle medietjenester er under press. Samfunnsutvikling og utviklingen i EUs audiovisuelle direktiv fører til at nasjonale myndigheter vil ha en tendens til å liberalisere sine regler, for å gjøre nasjonale medietjenesteutbydere konkurransedyktige i konkurranse mot internasjonale aktører.
In this thesis the transformation of the European Union’s Television Without Frontiers-directive (1997) into an Audiovisual Media Services-directive (2007) is analysed. The thesis seeks to explain how regulation of audiovisual media in Norway is affected by the changes in the directive. A comparative analysis of the two directives shows that regulation of the audiovisual media services has been moved from a national level to an international level. At the same time the argumentation behind the regulation has been biased towards economic factors at the cost of cultural considerations.
The main finding in the thesis is that national, and cultural, regulation of audiovisual services is under pressure. General development in society combined with the developments in EU’s media service directives gives national regulators incentives to liberalize their laws, which will make the national media service providers competitive in face of international competition.