Abstract
Følgende masteroppgave gir et rekonstituert syn på systemet som innebefatter Trend i lys av den forestående (2008) økonomiske resesjonen. Gjennom følgende overordnede problemstilling: På hvilket plan ivaretar Trend sin hegemoniske posisjon i en økonomisk mørketid, og bidrar dette til en endring av de signifierende kodene? forsøker vi å definere en iboende struktur av relasjoner som ivaretar et sammenfattet avhengighetssystem.
Dette er ikke et studie av klesstil eller klær, men en sosial undersøkelse av Trend som en institusjonalisert praksis med konformative premisser hvor det fastslegges at Trend som konsept, er en løpende prosess som tilegner det usubstansielt plagget substansiell verdi. Kawamura (2005) argumenterer for at trend og klær omtales som synonymer i den daglige talen, mens det per definisjon består av ulike deler som hver for seg innebefatter separate konsepter og disse må studeres uavhengig av hverandre. Gjennom den lingvistiske semantikken, utdypet i Barthes´s (1983) verk The Fashion System argumenteres det for at en lingvistisk syntaks skaper den formelle logikken som gjør at vi forstår trend og vi argumenterer derfor at den beskrivende denotasjonen kun fungerer i sammenheng med sin gitte sosiale kontekst og tilhørende periodiske standpunkt. Analysen som beviser dette er basert på en kvalitativ innholds analyse som sammen med det teoretiske rammeverket konsentrerer seg i hovedsak om overgangen og dens representasjon, i etterkant av økonomiske tilbakeganger. Dette lar oss forankre konklusjonen ved at forandringen som skjer kan i historisk perspektiv sees på som konsekvent, men at i et avgrensede periodisk perspektiv foregår den inkonsekvent og på dette grunnlaget operasjonaliseres en selvstyrende og således selvbestemt hegemonisk funksjon.
The subsequent thesis gives a reconstituted look at the system of Fashion in the light of the recent (2008) economical Recession. Following the overall conundrum of In what ways does the system of Fashion sustain its hegemonic position in the time economic downfall, and does this subsequently change its codes of signification? and attempts to define the immanent structure of relations that compose an interdependent system.
This is not the study of dress, nor clothing, but a social investigation of Fashion as an institutionalized practice of conformist behaviour and asserts the concept of Fashion, as a process of transformation from which tangible items of clothing attain intangible value. As argued by Kawamura (2005) Fashion and clothing tends to be used as synonymously, when it subsequently constitutes being two entities, which entail that they are entirely different concepts and should therefore be studied separately. Through the linguistic semantics delineated by Barthes(1983) in the Fashion System, the arguments set forward attains a strong focus on the linguistic syntax that constructs the formal logic of belief in Fashion and we argue that the descriptive denotations functions interdependently to its given sociological time of context. The analysis is based on a qualitative discourse analysis combined with the theoretical framework encompassed and concentrates on the transition and its representation, following times of economical downfall. This allows us to conclude that changes in Fashion seem to appear regular when analysed historically and consequently irregular when analysed periodically, hence it is constitutes being autonomous in order to sustain its self-assertive hegemonic functions.