Abstract
Denne masteroppgaven tar for seg digital historiefortelling og de digitale fortellingene som lages innen denne fortellerformen. Formålet med oppgaven er å undersøke i hvilken grad digitale fortellinger kan omtales som en egen sjanger. I forkant av å drøfte sjangerperspektivet, gis en grunnleggende beskrivelse av digital historiefortelling. Intervjuer med sentrale personer innen fortellerformen og egen observasjon av workshop i digital historiefortelling, har bidratt til min tilnærming til fenomenet. For å vurdere fortellingene i lys av sjangerteori analyseres et utvalg digitale fortellinger, der jeg undersøker hvilke likheter de eventuelt deler. Fortellingene sammenlignes med blant annet dokumentarfilm og blogger, for å se hvordan fortellingene stiller seg i forhold til andre tekster de deler likhetstrekk med. Ut fra min forståelse av sjangerbegrepet konkluderer jeg med at digitale fortellinger kan omtales som en egen sjanger, samtidig som at de deler likehetstrekk med andre tekster og sjangrer.
The subject of this thesis (entitled Digital Storytelling) is to consider in what degree a digital story is a genre. Prior to considering the genre perspective, I will give a detailed description of Digital Storytelling. Interviews with key persons within the concept of Digital Storytelling, in addition to my own observation of a workshop in Digital Storytelling, have broadened my understanding of the phenomenon. In order to examine digital stories as a genre, I have analyzed a group of digital stories and examined the resemblances between these stories. Digital stories share resemblances with other texts, hence I have compared them with other texts, such as documentaries and blogs. Based on the genre definition used in this thesis, the study concludes that digital stories are a genre, but that they also share resemblances with other genres.