Abstract
Formålet med denne analysen er å se om tegneseriene The Sandman av Neil Gaiman og Fruits Basket av Natsuki Takaya kan analyserers med Gérard Genettes narratologi slik han fremstiller den i bøkene Narrative Discourse og Narrative Discourse Revisited. Som forventet bød analysen på noen problemer. Genettes teorier er nemlig beregnet på romaner og ikke på tegneserier.
Genettes kategorier tense (tid) og mood (modalitet) var godt egnet til analysen av tegneseriene, men for at beskrivelsen skulle bli mer nøyaktig måtte "sakte film" og simultanitet inkluderes i kategorien tense. Simultanitet skjer når man veksler mellom å lese to eller flere tegneserieruter og fortolkningen av dem skjer samtidig i steden for sekvensielt. Den siste av Genettes hovedkategorier er voice (person). Voice henviser til hvordan fortellerakten uttrykkes i fortellingen. Her hadde Genettes teorier ikke så mye å tilføye i forståelsen av tegnseriene. Dette er naturligvis fordi tegneseriers uttrukk er forskjellig fra romaners.
The aim of this thesis is to see if the comics The Sandman by Neil Gaiman and Fruits Basket by Natsuki Takaya may be analyzed with Gérard Genette's narratology as presented in Narrative Discourse and Narrative Discourse Revisited. As Expected the analysis encountered some problems, because Genette's theories are meant to be applied to the analysis of novels and not comics.
Genette's categories tense and mood were very apt to the analysis of the comics. For an accurate description, however, slow motion and simultanity had to be included in the tense category. Simultanity occurs when the reading of panels happens interchangeably so that the interpretation happens simultaneously and not sequentially. The last of Genette's three main categories, voice, regards how the narrating itself is implicated in the narrative. In this respect Genette's theories had less to offer since comics' means for expression are different to those of novels.