Abstract
Sammendrag:
Filmmediet må sees i en større sammenheng som en direkte konsekvens av spredningen av nye mediateknologier.
I tråd med denne tankegangen vil jeg argumentere for det jeg kaller metahybriden; premisset for å forstå fenomenet media som en komplekst sammensatt organisme, hvor altså filmmediet ånder og lever.
Mitt forslag til hvordan kommunikasjonsprosessen ser ut i kjølvannet av nye mediateknologier, har jeg valgt å kalle Den Hybride Mediamodell.
Tesen; hot reality and cool illusions, kan sees som en videreføring av Marshall McLuhan sin inndeling i varme og kalde media, i en filmteoretisk kontekst.
Filmskapelsesprosessen og uttrykket påvirkes og forandres av nye mediateknologiers inntog i filmmediet, og jeg vil foreslå konsepter som digital mise-en-scène og digital montage i mitt forsøk på å avdekke og forstå disse omveltningene.
Kan det være fruktbart å prøve og fusjonere de antatt
gjensidig ekskluderende teoriene til André Bazin og Sergei Eisenstein?
Media Montage og Myten om Den Totale Film vil diskutere hvilke teoretiske, praktiske og artistiske konsekvenser inntoget av nye mediateknologier i filmmediet medfører.