Abstract
Denne oppgaven omhandler regissøren Harmony Korines filmforfatterskap. Den sentrale problemstillingen lyder: Hva er de karakteristiske trekkene ved Harmony Korines filmer? De to filmene som analyseres er Gummo (1997) og Julien Donkey-Boy (1999). Jeg begynner med å presentere Korine og filmene, samt å vise til linjer til to filmatiske bølger: Italiensk neorealisme og dansk dogmefilm. Oppgaven er en regissørstudie og plasserer seg naturlig i forlengelsen av en tradisjon for auteurstudier innen filmvitenskapen. Jeg identifiserer tre aspekter ved Korines filmer som spesielt interessante, disse er narrativ struktur, karakterskildring og tematikk. Disse trekkene er punkter hvor Korines filmer oppviser særegne linjer som virker å definere hans filmforfatterskap. Jeg finner at Korines filmer plasserer seg stilistisk innen en kunstfilm-modus, men filmene har også kvaliteter ved seg som bedre lar seg analysere ved å se filmene i forhold til eksempelvis parametrisk-narrasjon og cinematisk-eksess. Korines tematiske særpreg ligger i et ufravikelig fokus på white trash karakterers hverdagsliv.
In this thesis the focus is on Harmony Korine`s films Gummo (1997) and Julien Donkey-Boy (1999). My main question is this: What are the characteristics of Harmony Korines filmography? The focus will be on three central aspects of the films: narrative structure, character portrayal and thema. I present the director Harmony Korine and discuss the context for his films, I analyze the films of Korine and discuss the style and themes of his films and find that Korine is primarily an artfilm director. His films follow the artfilm modi for storytelling, as presented by David Bordwell in Narration in the Fiction Film (1985), but also include references to historical and temporary waves such as the Italian neo-realism and the Danish initiated dogma films. Thematically I discuss the films main focus on white trash characters and their everyday life.