Abstract
I denne oppgaven analyseres Aftenposten og VGs dekning av fire sentrale fredsinitiativ som ble fremmet under Gulfkonflikten (1990-91). Spørsmålet jeg stiller er i hvilken grad avisene gjennom sin beskrivelse av initiativene, aktørene og situasjonen generelt ga inntrykk av at en fredelig løsning var et plausibelt alternativ til krig. Utgangspunktet for den metodiske tilnærmingen kritisk tekstanalyse er at det ikke finnes noen naturgitt sammenheng mellom virkeligheten og språket som beskriver den. Et av hovedpoengene er at tekster ikke oppstår i et vakuum, men er del av en større kontekst en kontekst de igjen er med på å forme. For nyhetstekster utgjør selve nyhetsproduksjonen en egen kontekst, som jeg ved hjelp av sosiologiske teorier belyser innledningsvis. Nyhetsproduksjonen påvirkes igjen av faktorer utenfor redaksjonene. I avisenes oppslag om fredsinitiativene syntes krig å framstå som et uunngåelig utfall på konflikten. Jeg vil vise hvordan kontekstuelle faktorer kan sies å ha bidratt til å skape dette virkelighetsbildet.
This thesis examines how two Norwegian mainstream newspapers, Aftenposten and VG, covered four major peace initiatives during the conflict in the Gulf (1990-91). The main question examined is to what extent the newspapers, through their description of the peace initiatives, the actors involved and the situation in general, presented a peaceful solution as a plausible alternative to war. The methodological approach chosen is that of critical textanalysis. The underlying assumption in this approach is that there is no natural relation between reality and the language used to describe it, and a central component is the text's anchoring in its context. The production process of news constitutes in itself a part of the context of news articles, and based on sociological theories aspects of this context are described. That process in turn is influenced by cont