Abstract
Hva sier fiksjonen når den ytrer seg om sitt forhold til den virkeligheten den springer ut av, bærer med seg, bearbeider og bringer videre? Dette spørsmålet styrer analysen av refleksivitet i fjernsynsserien Blackeyes og trilogien Pennies From Heaven, The Singing Detective og Lipstick on Your Collar, alle skrevet av den britiske forfattereren, manusforfatteren og regissøren Dennis Potter.
Kompleksiteten i disse seriene, og i refleksiv fiksjon generelt, borger for et spekter av teoretiske tilnærminger, både fra litteratur-, film og fjernsynsteori. I første kapittel diskuterer jeg sentrale begreper og ulike tilnærminsmåter. Analysene i andre og tredje kapittel henter innsikter fra narratologi, sjangerteori og tekstteori (Barthes). Blackeyes og trilogien uttrykker et spekter av refleksive strategier gjennom bl.a. karaktertegning, fortellerstruktur, sjangerbrudd, intertekstualitet,musikkbruk og tematikk. Fiksjonens fortellinger om fiksjon argumenterer for at refleksiv fiksjon må forstås kontekstuelt, at refleksivitet i ulike tekster, sjangere, medier og epoker fremmer ulike modell-lesere og formidler forskjellige verdier og holdninger. Dette innebærer også at kritikk av teoretiske framstillinger som likestiller metafiksjon med postmoderne fiksjon.
I siste kapittel ser jeg seriene som ytringer i en kulturell dialog, og brukerPotters tekster som illustrasjoner på mer generelle sosiale og kulturelle prosseser. Det teoretiske rammeverket er her mer generell generell språk- og kulturteori (Bathkin), med avstikkere til sosiologi og filosofi. Her, såvel som i de to foregående kapitlene, diskuteres også fruktbarhet og begrensinger ved de teoretiske perspektivene.
Det nære forhold mellom identitet og narrativitet - hvordan medierte tolkningsrammer er en del av identitetsdannelsen - er sentrale temaer i både Blackeyes og trilogien. I Blackeyes møter vi en sylskarp kritikk av det medierte kvinnebildet, samtidig som Potter gjør det klart at hans egen fiksjon rammes av den samme kritikken. Bruken av populærkulturelle former i trilogien formidler en mer ambivalent holdning til den arven vi uvegerlig trekker med oss: Kollektive forståelseformer, som fjernsynsfiksjon, kan åpne for både konstuktive og destruktive forestillinger og identitetsformer. Også gjennom fortolkninger av vår nære historie, peker refleksiviteten hos Potter utover fiksjonen, mot forutsetninger for meningsproduksjon og handling innenfor moderniteten.
What does fiction say about its own significance in the social world? And what does it say about its own relationship to the reality from which it departs, revise and mediate? These questions guide the analysis of reflexivity in the TV-serials Blackeyes, and the trilogy Pennies From Heaven, The Singing Detective and Lipstick on your Collar, all written by the British author, scriptwriter and director Dennis Potter.
The complexity of these serials, and of reflexive fiction in general, requires a wide range of theoretical approaches, both from literary theory, as well as film and television studies . In the first chapter, central concepts and different lines of approach are introduced. The analysis of the second and third chapter apply aspects of narrative theory, theories of genre, and text theory (Barthes). Blackeyes and the trilogy express a number of reflexive strategies, through their structure of narration, their portraying of characters, their play with genre, intertextuality, music and thematics. The fiction's telling of fiction argues that reflexive fiction must be contextually interpreted, that reflexivity in different texts, genres, media and historical epochs evoke different model readers and mediate different values and attitudes. This also imply a critique perspectives which tend to equal metafiction with post-modern fiction.
In the final chapter, the serials are discussed as utterances in a cultural dialogue. The texts of Potter are here considered as illustrations of more general social and cultural processes. The theoretical framework is drawn from general theories of language and culture (Bathkin), In conclusion, some sociological and philosophical questions regarding reflexivity is discussed. Here as well as in the preceding chapters, relevance and limitations of the various theoretical perspectives considered.
The close relationship between identity and narrativity - the mediated frames of interpretations that informs our constructions of identity - is strongly thematised both in Blackeyes and in the trilogy. In Blackeyes, conventionally mediated female images are subject of massive criticism. Simultaneously, Potter makes clear that his own fiction can not evade the very same criticism. In the trilogy, however, the use of forms of popular culture convey images of our cultural heritage more ambivalently: Collective forms of interpretation, such as television fiction, may encourage both constructive and destructive identity forms. Through its telling of our recent history, the reflexivity of Potter's fiction go beyond the fiction itself, towards conditions for production of meaning and social action in modernity.