Abstract
Publikum har rett til å bli informert, og det offentlige har plikt til å informere. Men offentlig informasjonsvirksomhet er ofte mangelfull. Med utgangspunkt i medieteori og teori om Public Relations ser oppgaven på den ene side på hvordan trygdeetaten organiserer og driver informasjonsvirksomhet. Særlig ser den på medienes rolle, både i etatens informasjosstrategi og i den daglige virksomheten. På den andre siden tar oppgaven opp medienes rolle i forhold til offentlig informasjon. Den ser blant annet på hvilke typer medier som tar opp informasjon om etaten og trydeordningene, og med hvilken "vinkling" mediene fremstiller "trygdestoffet".
Resultatene av undersøkelsene i etaten viser at det er store forskjeller mellom formell normativ organisering og faktisk adferd. Medierelasjonene er praksis lavt prioritert, etaten har lav "medie-kompetanse", og det finnes en utbredt mistillit til mediene blant de som har informasjonsansvar. Samtidig viser undersøkelsene av medievirkeligheten at mediene oftest er nøytralt informerende eller positive når de tar opp "trygdestoff". Særlig er det mye nøytralt eller positvt trygdestoff i lokalmediene. I tillegg til å peke på behovet for bedre "mediekompetanse", konkluderer oppgaven med at etaten bør prioritere relasjonene med de "mindre" mediene. For publikums skyld.
The thesis uses Media Theory and Public Relations Theory to examine the ways in which the Norwegian National Insurance Service organizes and executes its information practices. It looks specifically at the role of the media. The results from the research show that the media are given low priority, The National Insurance Service has low "media-competance", and there exists a widespread distrust towards the media. On the other hand, the research also shows that the media in most cases give neutral or positive reports on social security issues. This is more specifically the case with the local media. Apart from emphasizing the need for better "media-competence", the thesis concludes that the National Insurance Service should give higher priority to relationships with the smaller media institutions. For the public's sake.