Abstract
Når ungdom omkommer i ulykker eller går bort av andre årsaker oppstår det i mange tilfeller en minnegruppe på Facebook. Her deler man tanker, bilder og musikk for å minnes den avdøde. Trenden er økende og etter angrepene ved Regjeringskvartalet og Utøya 22.juli 2011 har man sett at både ungdom og voksne bruker sosiale medier for uttrykke medfølelse for de etterlatte.
Minnegruppene og ungdommenes handlinger og erfaringer er utgangspunktet for denne oppgaven. Jeg ser på hvordan minnegruppene blir brukt og hvordan det fungerer som en del av det å minnes en avdød venn fra fire teoretiske perspektiver - sorg, ritualer, religiøsitet og ungdom i sosiale medier. Minnegruppene har eksistert fra seks måneder og opptil tre år og dette har gitt meg mulighet til å se hvordan gruppene har blitt brukt over tid.
Jeg har gjennomført en kvantitativ analyse der jeg har registrert antall av ulike hendelser og kommentarer medlemmene har delt. Disse analysene suppleres av kvalitative intervjuer med åtte ungdommer.
Analysen av minnegruppene viser at det er mange likheter mellom de ni gruppene og at de blir brukt i stor grad. Minnegruppene har stor betydning for de etterlatte i den første tiden etter dødsfallet. Etter som tiden går ser man at for de nærmeste har den fortsatt stor betydning ved at de skriver kommentarer direkte til den avdøde. Selv om det å dele privat og personlig informasjon på Facebook kan innebære en risiko, har det for disse ungdommene vært en verdifull opplevelse som de har fått mye igjen for. Man kan på flere måter se på minnegruppene som en forlengelse av minnesamværet. En minnegruppe kan ikke erstatte den fysiske kontakten man trenger for å komme gjennom sorgen, men de kan fungere som et viktig supplement til sorgprosessen.
When a younger member of the community dies a sudden death, such as accidents or other reasons, in many cases a memory group is created on Facebook. In these groups they share thoughts, photographs and music in memory of the deceased. Both youth and adults are using social media to express compassion for the bereaved, which seems to be an increasing trend. An example of this is the attacks at Regjeringskvartalet and Utøya on the 22nd of July 2011.
The essence of this thesis study is the memory groups and the youth’s behaviour and
experiences. I examine how the memory groups are being used and how they perform as a memorial of their deceased friends, from four different theoretical perspectives – grief,
rituals, religion and youth in social media. These memory groups have existed from six months, and up to three years. This has given me the opportunity to view how the groups have been utilized over time.
I have completed quantitative analysis, where I have registered a number of different comments which the members have shared. This analysis is supplemented with qualitative interviews with eight different creators of these types of memory groups. The quantitative analysis shows that there are several similarities between the nine memory groups, and that they are being used on a large scale. In the first weeks after the death the memory groups have a great significance for the bereaved. As time passes you can observe that for the ones who were closest, the memory group still holds importance to them as they continue to write comments directed to the departed. Though sharing private and personal information on Facebook can contain a level of risk, for these young adults it has been a valuable experience. In many ways the memory groups can be understood as an extension of the wake. Although a memory group cannot replace the physical contact some require to get through grief, it can function as an important supplement to the grieving process.