Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg medienes rolle ved to fusjonsforsøk mellom oljeselskapene Statoil og Hydro på 2000-tallet. Det første fusjonsforsøket som analyseres i denne oppgaven fant sted i 2004, og det andre forsøket skjedde rundt årsskiftet 2006/2007. Jeg henter empiri fra et utvalg papiraviser (Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Stavanger Aftenblad) over 30 dager, og konstruerer et narrativ av nyhetsforløpene. Ved hjelp av teorier om mediedramaturgi, kilde-journalist-forhold og makt, viser jeg hvordan mediene spiller forskjellige roller ved de to fusjonsforsøkene. Årsaken finner jeg blant annet i den økonomiske journalistikkens ulike tilgang til informasjon i selskapenes bak- og frontregion, noe som igjen har betydning for maktforholdet mellom journalist og kilde. Jeg argumenterer for at mediene synes å spille en sentral rolle ved fusjonsforsøket i 2004, fordi det journalistiske feltet her fungerer som anførere overfor det økonomiske og politiske feltet, og at mediene derfor er sterkt delaktig i å sette dagsorden. Ved fusjonsforsøket tre år senere har det økonomiske feltet (de profesjonelle kildene) et tydeligere grep om nyhetsforløpet, og mediene blir i større grad henvist til å spille en rolle som referent av hendelsene.
In this thesis I explore the role of the media in two merger attempts between the oil companies Statoil and Hydro in the 2000s. The first merger attempt analyzed took place in 2004, and the second took place around the turn of the year in 2006/2007. I collect empirical data from a range of newspapers (Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv and Stavanger Aftenblad) over 30 days, and construct a narrative from the news cycles. Using theories of media dramaturgy, source-journalist relationships and power, I argue how the media play different roles in the two merger attempts. Among other factors, I find that this is due to the economic journalism’s different access to information in the companies' back and front regions, which in turn affects the power relationship between journalist and source. I argue that the media play a central role in the merger attempt in 2004. Here, the journalistic field acts as ringleaders to the economic and political field, and hence the media is heavily involved in setting the agenda. In the merger attempt three years later, the economic field (the professional sources) has a clearer grasp of the news cycle, which seems to give the media more of a role as merely reporting from the events taken place, without the same influence on the merger attempt.