Abstract
Denne oppgaven ser nærmere på bruken av selvhevdelse og angrep på motdebattant i norske fjernsynssendte valgdebatter. Jeg vil også se nærmere på den retoriske virkemiddelbruken i selvhevdelse og angrep på motdebattant. Jeg har tatt for meg alle ”folkemøtene” og partilederdebattene på TV2 og NRK i valgkampene 2005 og 2007. Jeg benytter meg av en kvantitativ innholdsanalyse for å kartlegge bruken av selvhevdelse og angrep på motdebattant. Analysen viser at det ikke er parti som avgjør bruk av selvhevdelse og aogngrep på motdebattant. Hovedbildet er at det finnes forskjeller mellom partier både i regjering og i opposisjon og at det er flere faktorer som avgjør bruken av selvhevdelse og angrep på motdebattant. Når det gjelder retorisk virkemiddelbruk så finner jeg at politikerne er veldig like i hvordan disse blir brukt. Både i hvordan de blir brukt og hvilke virkemidler de bruker. Igjen finner jeg ikke at parti eller politisk retning har betydning for bruken.
In this thesis examines the use of credit claims and attack on fellow debaters in Norwegian televised election debates. I have also sought to look closer at the use of rhetoric in credit claims and attack on fellow debaters. I have examined all the “folkemøter” and party leader election debates on TV2 and NRK in the elections of 2005 and 2007. I have used a quantitative content analysis to look at the use of credit claims and attack on fellow debaters. The analysis shows that is not the party you belong to who determines the use of credit claims and attack on fellow debaters. The conclusion is that there are differences among the parties in opposition and in government and that it is several factors that determine the use of credit claims and attack on fellow debaters. I have also found that the politician uses rhetoric in much the same way in the debates. I cannot find a correlation between party and rethorics.