Abstract
Tvangsekteskap blant minoriteter har vært et av de høyest prioriterte politikkområdene til de to siste regjeringene, og mediene er i stor grad en hovedarena for debatten og politikkutviklingen. Denne studien har fokus på hvem som får delta i medietekstene om tvangsekteskap og hvordan de representeres diskursivt. I hvilken grad og på hvilken måte får de som er berørte parter delta i mediediskursen? Hvordan deltakerne representeres henger nært sammen med hvordan problemet blir presentret, innenfor hvilke diskursive rammer og politikkområder problemet plasseres i. Blir tvangsekteskap framstilt som et resultat av manglende likestilling i minoritetsmiljøene eller som resultat av feilslått innvandrings- og integreringspolitikk? Forholdet mellom journalist og kilde er også sentralt i denne studien.
Den strukturelle undersøkelsen av deltaker- og temamønster i dekningen av tvangsekteskap i tre aviser i perioden 2005-2008 viser at:
Det er kvinner og menn fra majoritetsbefolkningen som dominerer i den politiske mediedebatten om det som defineres som minoritetens problem. Mediedekningen har også et klart elitepreg ved at det er toppolitikere på riksplan som utgjør den største deltakergruppa, og her er minoritetsdeltakelsen svært lav.
Lovgivning - lovreguleringer er det dominerende tema i perioden. Strengere innvandringsrestriksjoner framstår som det mest sentrale tiltaket for bekjempe tvangsekteskap.
Den kvalitative diskursanalysen identifiserer en egen journalistisk mal i dekningen av hjelpetiltak for unge som har flyktet fra tvangsekteskap eller trusler om dette. I disse fortellingene blir de unge på flukt underlagt en diskursive ramme av økt behov for krisehjelp. De unge, hovedsakelig unge kvinner, konstrueres som objekter for redning og krisehjelp og ofre for minoritetsfamiliens tvang og myndighetenes svik. Enkeltsaker framheves og generaliseres gjennom gjentakelser. Hjelpeorganisasjonen er enekilde, og det er organisasjonens framstilling av saken og syn på problematikken som får dominere og som igjen blir utgangspunktet for politiske avgjørelser og tiltak. Nyhetsmalen Unge på flukt er preget av enkildejournalistikk, kildedominans og passivt refererende journalistikk.