Abstract
Tema for denne oppgaven er digitaliseringen av bakkenettet, og hvordan dette har påvirket konkurransen mellom digital-TV-distributørene i Norge. I 2007 startet utrullingen av det digitale bakkenettet, og bakkenettsdistributøren RiksTV etablerte seg i bransjen. Det analoge bakkenettet stenges fylke for fylke frem mot desember 2009. Innen digitaliseringen av bakkenettet startet var det aktører på tre plattformer (satellitt, kabel-TV og IPTV) som fordelte de betalende TV-seerne mellom seg. Da RiksTV ble etablert fikk disse aktørene en ny konkurrent på en ny digital plattform.
Min teoretiske tilnærming er Michael E. Porters fem konkurransekrefter. Modellen tar utgangspunkt i at det er fem krefter som i fellesskap avgjør hvor hard konkurransen i bransjen er: press fra substitutter, faren for nyetablering, kundens maktposisjon, leverandørens maktposisjon og rivalisering blant eksisterende bedrifter i bransjen. Den eller de konkurransekreftene som er sterkest vil være konkurransedrivende og sette størst press på lønnsomheten i bransjen. Metoden jeg har benyttet er dokumentanalyse, samt kvalitative intervjuer med de fem største digital-TV-distributørene: Canal Digital, Get, RiksTV, Viasat og Lyse.
Analysen min viser at digitaliseringen av bakkenettet har forsterket konkurranseintensiteten mellom digital-TV-distributørene. Ved å benytte meg av Porters fem konkurransekrefter har jeg kunnet se nærmere på de ulike faktorene som påvirker konkurransen, og hvilke krefter som er konkurransedrivende i bransjen. Presset fra substitutter er en sterk konkurransekraft fordi de fire plattformene for TV-distribusjon alle substituerer hverandre til en viss grad. Samtidig viser det seg at de største norske kringkasterne (NRK, TV 2, TV3 og TVNorge) har sterk forhandlingsmakt ovenfor distributørene. Disse TV-kanalene er sterke merkevarer med høye seertall, og som vil være unnværlig i distributørenes kanalpakker. Nisjekanalene som befinner seg imidlertid i en annen situasjon. De har lavere seertall og ikke like sterke merkenavn som de store kringkasterne, og har derfor ikke like stor forhandlingsmakt ovenfor distributørene. Ut fra Porters modell er altså press fra substitutter og de største norske kringkasternes maktposisjon som setter størst press på lønnsomheten i bransjen.
This thesis concerns itself with the rollout of digital terrestrial television (DTTV), and how this has influenced the competition between the television distributors in Norway. Digitalization of terrestrial television started in 2007, and the DTTV distributor RiksTV entered the industry. The analogue terrestrial television will shut down county for county, until the transition to digital is complete in December 2009. Before DTTV was rolled out, pay television was available on three different platforms: satellite-, cable- and fiber optic television. When RiksTV entered the industry the distributors on these three platforms faced a new competitor on a new digital platform.
My theoretical approach is Michael E. Porters five competitive forces. The model is based on five forces that shape the competition in an industry: the threat of substitutes, threat of entry, the power of buyers, the power of suppliers and rivalry among existing competitors. These five forces together determine the strength of the competition in the industry, and the industry’s potential for profitability. The analysis is based on document analysis, and
qualitative research interviews with the five biggest distributors of digital television in Norway: Canal Digital, Get, RiksTV, Viasat and Lyse.
My research shows that digitalization of terrestrial television has enforced the competition between the TV-distributors. By using Porters framework I have been able to take a closer look at the forces that shape the competition, and which of the forces that contribute to intensify the competition. The threat of substitutes proves to be a strong competitive force in the industry, because all the platforms substitute one another to a certain degree. Also the biggest Norwegian broadcasters (NRK, TV 2, TV3 and TVNorge) have high bargaining power. These broadcasters are very valuable for the distributors, because of strong brands and high ratings. The niche TV channels however are not in this kind of bargaining position, as they have lower ratings and not such brands. According to Porters framework the threat of substitutes and the bargaining power of the big broadcasters put the greatest pressure on profitability in the industry.