Sammendrag
Målet med denne oppgaven har vært å belyse hvordan tidlige refleksjoner påvirker konsumenters opplevelse av spatiale trekk i populærmusikkproduksjoner reprodusert i stereo. Musikkvitenskapen synes hovedsakelig å se på spatiale trekk slik de framstår i en tilnærmet optimal lyttesituasjon, mens konsumenten på sin side lytter til musikk overalt. Man vet at opplevelsen av spatiale trekk i reprodusert lyd påvirkes av interaksjonen mellom avspillingsmedium, lytterom og lytterens posisjon i rommet, men man vet for lite om hvordan ulike lyttesituasjoner fortoner seg for konsumenten som lytter. Denne oppgaven søker å gjøre noe med det.
Tidlige refleksjoner spiller en avgjørende rolle i vår opplevelse av en rekke spatiale trekk. Refleksjonenes tilstedeværelse vil potensielt kunne påvirke en populærmusikkproduksjon helt fra innspilling og fram til konsumentens ører. Tidlige refleksjoner fanges opp med mikrofoner under innspilling, de påvirker produsenten/lydteknikerens avgjørelser i lydstudioets kontrollrom og de tilføres musikken i kunstig form under nedmiksing. Sist, men ikke minst, påvirker de refleksjonene som oppstår i lytterommet lytterens opplevelse av spatiale trekk i den innspilte musikken. Kapittel 2 i oppgaven ser grunnleggende på tidlige refleksjoner og hvordan disse påvirker vår opplevelse av lyden som treffer ørende våre. Kapittel 3 viderefører kunnskapen fra kapittel 2 til selve populærmusikkproduksjonen. Først med utgangspunkt i de naturlige refleksjonene som oppstår i innspillingsrom og kontrollrom, deretter ut fra mikseprosessen og tilføringen av kunstig romklang. I kapittel 4 beveger oppgaven seg inn på konsumentens lyttesituasjon og ser på hvordan ulike lyttesituasjoner potensielt vil påvirke formidlingen av spatiale trekk i den innspilte musikken.
I forbindelse med oppgaven ble det gjennomført et lytteforsøk. Målet med forsøket var å belyse hvordan ulike lytteposisjoner påvirker konsumenters evne til å oppfatte de avstandsendringer som oppstår når man tilfører kunstige tidlige refleksjoner til en lydkilde. Lydeksemplene i forsøket ble tilført kunstige tidlige refleksjoner med varierende lydstyrke. Ved hjelp av et grafisk grensesnitt skulle deltakerne i forsøket formidle sin opplevelse av avstanden til de reproduserte lydkildene. Kapittel 5 i oppgaven er viet til forberedelsene og gjennomføringen av forsøket, mens kapittel 6 analyserer resultatene. Resultatene fra forsøket viser at deltakerne evner å oppfatte nyanser av spatiale trekk i reprodusert populærmusikk, men de må arbeide for å klare det. Økende kompleksitet i lydbildet gjenspeiler seg som antatt i større sprik i deltakernes besvarelser, mens økt avstand til høyttalerne ikke påvirker resultatene som på forhånd antatt.