Jeg er "IKKE" noe mindre innvandrer : en studie av identitetskonstruksjoner i narrativer i en samtale

Abstract

Temaet i denne oppgaven er narrativ og identitet i sosial samhandling. Mer spesifikt ser jeg på hvordan to søstre med innvandrerbakgrunn konstruerer og forhandler fram sine identiteter ved hjelp av narrativer i én samtale.

Det teoretiske rammeverket for fremstilling av identitet er sosialkonstruksjonistisk. Identiteter er ikke enhetlige, men foranderlige og mangfoldige. Forståelsen bygger på at mennesker har flere identiteter, og at disse blir konstruert i sosial samhandling.

Det overordnede analytiske verktøyet er narrativer. Siden begrepet narrativ er blitt definert på flere måter, består den første delen av oppgaven av å problematisere ulike narrativdefinisjoner opp mot materialet og samtalekonteksten. Den første problemstillingen i oppgaven er: Hva slags narrativer kan identifiseres i dette materialet, og hvilke er mest hensiktsmessige å bruke videre i studien av identitet? Jeg vektlegger særlig kontekstens betydning i studiet av narrativer og identitet. Jeg ser nærmere på hvordan informantene skaper en fortellingsverden ved å konstruere dialoger. Ved å gjengi ytringer i form av direkte tale, skapes en scene som kan sammenlignes med en teaterscene. Disse scenene kan fremheve viktige synspunkter og motsetninger i narrativer. Når tid, sted og sammensetningen av aktører skifter i narrativen, skiftes også scenen. De ulike scenene kan fungere som motsetninger, men kan også forsterke poengene som kommer fram i samtalen.

I den andre delen av oppgaven studerer jeg identitetskontruksjoner med utgangspunkt i scener og narrativer. Jeg ser også nærmere på bruken av pronomen og språkhandlinger. Problemstillingen her er: Hvordan konstrueres identiteter i mellomposisjon mellom flere hjem? Jeg ser på hvordan to søstre med innvandrerbakgrunn posisjonerer seg i forhold til andre aktører og hva som blir sagt i disse scenene, hvordan de posisjonerer seg i forhold til vaner, holdninger og andre karakteristikker som de knytter til kulturer, hvordan tid og sted kan spille en rolle for identifisering og hvordan fortelleren viser handlekraft ved å motsi seg og argumentere for posisjoner. Jeg studerer også hvordan samtalepartnerne konstruerer felles identiteter og hvordan de posisjonerer seg i forhold til hverandre.

Analysen viser at disse søstrene presenterer seg selv i en mellomposisjon ved at de kan tilpasse seg flere kulturelle koder. Ved hjelp av fortellinger presenterer fortelleren seg selv som både norsk og innvandrer, som turist i hjemlandet, men også derfra. Analysen viser at fortellere bruker pronomen som vi når de henviser til det norske samfunnet, men også vi når de henviser til hjemlandet. Analysen viser også at informantene i denne oppgaven legger vekt på å fortelle en felles historie, og at de posisjonerer seg i forhold til samtalefører ved å bruke pronomen som dere.