Abstract
Hovedmåla med denne undersøkelsen, var først å se i hvor stor grad sju nederlendere, bosatt på Nordmøre, har tilegnet seg trekk av den tradisjonelle nordmørsdialekten. Samtidig ønsket jeg, med støtte av faktorer som kan påvirke andrespråkslæringa, å forklare og tolke språkbruken deres, og en eventuell ulik språklig atferd.
For å belyse disse spørsmåla, gjennomførte jeg et intervju med hver informant. intervjua ble transkribert og analysert i tråd med kvantitativ metode for å få svar på problemstilling 1, og videre tolket etter kvalitativ metode for å få svar på spørsmål 2. i tillegg måtte informantene fylle ut et spørre- og et nettverksskjema. I spørreskjemaet skulle informantene oppgi hvilken variant de bruker av en bestemt variabel. dette var for å undersøke deres rapporterte språkbruk i forhold til reell språkbruk. I nettverksskjemaet måtte de oppgi hvilke personer som betyr mest for dem på Nordmøre.
Resultatene er interessante, fordi jeg kunne påvise forskjeller mellom informantene ved grad av dialekttilegnelse. Noen hadde tilegnet seg mange dialekttrekk, andre vekslet mellom tradisjons- og regionsvarianten, eller holdt seg til standardnorsk.
Jeg kom fram til at informantenes språkholdninger spilte en stor rolle i dialekttilegnelsen. De som var positive til dialekter og dialektbruk, hadde tilegnet seg flere dialekttrekk enn de som hadde negative holdninger