Abstract
Hva forstår vi av informasjon om pensjon? Denne oppgaven undersøker materiell til
medlemmer som meldes inn i innskuddspensjonsordningen under obligatorisk
tjenestepensjon. Konkret handler det om bevis som dokumenterer medlemskapet, og
annen informasjon knyttet til dette, fra pensjonsleverandørene Gjensidige
Pensjonsforsikring, Nordea Liv og Vital.
Spørsmålet jeg stiller, er i hvilken grad informasjonen er tilpasset leseren og bidrar til
å dyktiggjøre mottakeren til å forvalte sitt pensjonsmedlemskap. Tekstanalysen er
basert på Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse og Michael Hallidays teori om
metafunksjoner ved språket.
Analysen viser at materialet tematisk sett er relativt enhetlig, men at selskapene
fokuserer ulikt på deltemaer som pensjon generelt, innskuddspensjon, investeringsvalg
og nettløsning. Utformingen varierer imidlertid mye, både selskapene imellom og
innenfor materialet fra det enkelte selskap (sjanger, stil, terminologi, visuell utforming,
henvendelsesmåte). Det spenner fra det formelt byråkratiske til det personlige og
joviale, og fra enkelt brevoppsett til profesjonell formgivning.
Tekstene inneholder trekk som bidrar til å motivere til lesning, men dette oppveier
ikke for de mange svakhetene som vanskeliggjør både leseforståelse og tilegnelse av
innholdet. Det er derfor stor sannsynlighet for at leseren gir seg underveis. Også sosial
avstand mellom avsender og mottaker og kulturell avstand i virkelighetsbildet som
formidles, kan gjøre at leseren ikke identifiserer seg med og tilegner seg teksten, og
derfor heller ikke får personlig utbytte av den.
Undersøkelsen viser dessuten at tekstene mangler informasjon om enkelte forhold
knyttet til ordningen, slik at medlemmet ikke får et godt nok grunnlag for å ivareta sitt
medlemskap og sin pensjonskapital.