"Jeg føler at jeg står på samme plass" : en studie av russiske kvinners mellomspråk i lys av teorier om fossilisering

Abstract

I denne hovedfagsoppgaven har jeg ønsket å si noe om det som mange som lærer et andrespråk i voksen alder erfarer; man kommer til et punkt i språklæringen hvor man ikke klarer å lære mer, selv om både motivasjon og muligheter for videre språklæring er til stede. Jeg har tatt utgangspunkt i fossiliseringsbegrepet og undersøkt ulike sider ved dette. Gjennom en fossiliseringsstudie av mellomspråket til seks russiske kvinner har jeg ønsket å belyse viktige sider ved fossiliseringsteorien. Både den teoretiske tilnærmingen og undersøkelsen har gitt meg innspill i forhold til hva man som lærer kan gjøre for elever som synes å ha stanset opp i sin språkutvikling.

Gjennom arbeidet med forskningslitteraturen om fossilisering, fant jeg at begrepet er brukt både til å beskrive og forklare manglende læring i andrespråkstilegnelsen. Forskerne har definert fossilisering noe ulikt. Noe av det som går igjen, er at fossilisering handler om stans i utvikling av andrespråket før man har nådd målspråksnormen, og at denne situasjonen oppstår til tross for optimale læringsforhold. Skillet mellom fossilisering som en permanent situasjon og stabilisering som midlertidig stans i språkutviklingen, vektlegges også. Videre fant jeg ulike syn på hva som kan være årsakene til fossilisering. Noen forskere vektlegger miljømessige faktorer mens andre fokuserer på kognitive, nevro-biologiske eller sosio-affektive faktorer.

I undersøkelsen av mellomspråket til mine informanter fant jeg blant annet at alle ser ut til å ha språktrekk som ikke utvikler seg mot målspråksnormen i løpet av de to årene undersøkelsen har pågått. Noen av språktrekkene hos flere informanter ser ut til å være lært og noen utvikler seg fortsatt. Fordi jeg ikke med sikkerhet kan si noe om hva som vil skje med språket til mine informanter i framtiden, mener jeg at det er mest sakssvarende å bruke stabiliseringsbegrepet i forbindelse med min undersøkelse. Undersøkelsen viser også at årsakene til stabilisering ser ut til å være mange og sammensatte.

Skillet mellom stabilisering og fossilisering er også viktig i forhold til mine pedagogiske overveielser. Et gjennomgående syn blant forskerne på dette feltet, er at det ikke er mulig å defossilisere allerede fossiliserte språktrekk. Destabilisering ses derimot på som en viktig måte å lære på. Jeg har trukket fram noen faktorer som jeg mener vi som lærere med fordel kan være bevisst på: elevenes språklig innputt, hvilken tilbakemelding de får på språket og hva man fokuserer på i undervisningen.