Abstract
Når norsk er tredjespråk, er det ikke bare morsmålet som kan være kilde til tverrspråklig innflytelse. Også andre språk innlæreren har lært etter morsmålet kan påvirke norskproduksjonen, som blant annet vist i undersøkelser gjort av Ringbom (1987, 2001), De Angelis og Selinker (2001), Bouvy (2000) og Hammarberg og Williams (1993, 1998 og 2001).
I oppgaven undersøkte jeg norskproduksjonen til fem flerspråklige voksne innlærere, for å belyse hvordan innflytelse fra et morsmål som er typologisk fjernt fra norsk, og innflytelse fra ulike andrespråk som er nærmere beslektet norsk enn morsmålet, kan manifestere seg. Alle innlærerne hadde gresk som morsmål, men ulike konfigurasjoner av andrespråkene engelsk, tysk, spansk, fransk og svensk. De skrev to fortellinger basert på to tegneserier hver, noe som var et materiale på ti mellomspråkstekster, som jeg analyserte med fokus på tverrspråklig innflytelse.
Jeg har undersøkt hvordan og i hvilken grad morsmålet og andrespråk påvirket norskproduksjonen til innlærerne, og om det var noen forskjeller mellom språkenes påvirkning. Jeg så også på hvilke faktorer som kan ha fremmet slik tverrspråklig innflytelse.
Jeg fant følgende tendenser:
Morsmålet påvirket norskproduksjonen i relativt liten grad, mens andrespråk påvirket i relativt stor grad.
Morsmålet påvirket norskproduksjonen ved overføring av betydning, men i liten grad ved overføring av form, mens andrespråk påvirket ved overføring av form, noen ganger samtidig med overføring av betydning, men også ved ren betydningsoverføring.
Dersom innlæreren hadde to andrespråk som var omtrent like typologisk nær norsk, var det språket der han/hun hadde høyest ferdighetsnivå som påvirket mest.
Dersom det andrespråket innlæreren hadde lavest ferdigheter i var typologisk nærmere norsk enn det han/hun hadde høyest ferdigheter i, var det det typologisk nærmeste språket som påvirket mest.
Typologisk nærhet kan ha vært en viktigere faktor enn ferdighetsnivå i andrespråket.