Abstract
Jeg har i denne oppgaven forsøkt å belyse tospråklige barns språklige utvikling. Det har jeg gjort ved å samle inn fortellinger laget av tospråklige barn. Barna var i femårsalderen da materialet ble samlet inn. For å begrense oppgaven har jeg valgt å undersøke barnas fortellerferdigheter og språkkontakt i fortellingene.
De tospråklige barna behersker islandsk og norsk og bor i Norge. Jeg brukte en billedbok, Frog, where are you av Mercer Mayer (1969),for å lokke frem én fortelling på islandsk og én på norsk. Alle barna fikk den samme boken som utgangspunkt for sin fortelling.
Fortellerferdighetene som undersøkes er overordnet struktur og lingvistisk kohesjon og det ble drøftet hvorvidt det er sammenheng mellom disse ferdighetene.
Informantene er tospråklige og derfor belyses tospråklighet og ulike temaer knyttet til tospråklighet i oppgaven. Et av fenomenene som blir drøftet og undersøkt er språkkontakt. Det oppsto en del språkkontakt i form av kodevekling i fortellingene. Det vil si at barna for eksempel brukte norsk da de fortalte den islandske fortellingen. Ettersom barna tilegner seg islandsk i Norge, var jeg interessert i å undersøke om språkkontakt påvirker den grammatiske utviklingen av kategorien kasus i islandsk.
Jeg fant at det er stor individuell variasjon i graden barna danner overordnet sammenheng i fortellingene. Barna varierer i bruken av forbindere, og subjunksjoner forekommer i fortellingene. Det viser seg å være tendens til samsvar mellom grad av overordnet sammenheng og lingvistisk kohesjon. Det vil si at barn som lager en fortelling med høy grad av overordnet sammenheng også binder sine fortellinger sammen på en mer kompleks måte, som ved bruk av subjunksjoner.
Det oppsto mer kodevekling i de islandske fortellingene enn de norske. Dette kan skyldes at begge språkene barna behersker var aktivert, de var i ulik grad av tospråklig modus. Med tospråklig modus menes det at flere enn ett språk er aktivert samtidig. Det ser ut til at barna kodeveksler hovedsakelig for å oppnå flyt i fortellingene, men andre funksjoner ble også registret.
Substantiv i islandsk bøyes i fire kasus, og jeg undersøkte hvordan mine informanter bruker og bøyer substantiv i sine fortellinger. Jeg fant at barna kasusbøyer substantiv, men at de noen ganger bruker akkusativ når det er forventet at de skulle ha brukt en annen kasusform.