Abstract
Oppgaven er en kritisk undersøkelse av den danske litteraturviteren Poul Behrendts begrep dobbeltkontrakten, som kan forstås som et forsøk på å begrepsliggjøre motsigelser mellom litteraturen og den empiriske virkeligheten, mellom tekst og kontekst. Begrepet ble lansert i et essay i Weekendavisen (1997) og teorien videreutviklet i boken Dobbeltkontrakten. En æstetisk nydannelse (2006). Jeg viser hvordan begrepet er blitt utviklet gjennom andre av Behrendts akademiske – og til dels også hans skjønnlitterære – arbeider. Jeg har valgt å studere begrepet som representant for en akademisk tendens som forsøker å begrepsfeste og forklare samtidslitteraturens eksperimentering med grensene for fiktive og referensielle tekster. Sentralt står forholdet mellom kunsten og virkeligheten, fiksjon og fakta, samt konvergensen mellom etikk og estetikk.
Etter første kapittels presentasjon av begrepet og dets kontekst vier jeg de neste tre til diskusjon av dobbeltkontraktens epistemologiske, moralske og estetiske implikasjoner. Jeg undersøker hvilket forhold til virkelighet, fiksjon og genre dobbeltkontrakten innebærer. Etikken blir et særlig problemfelt idet forfatterintensjonen gjeninnføres som grunnlag for å avgjøre om en støtende tekst skal forstås i et etisk eller estetisk perspektiv. Jeg viser også hvordan det estetiske objektet blir vanskelig å avgrense i en dobbeltkontraktlig sammenheng fordi dobbeltkontrakten indirekte uttrykker en panestetisk kunstforståelse, hvor verkets grenser transcenderer de kategoriene av det virkelige og fiktive som Behrendt oppfordrer leseren til å bruke som lesningsstrukturerende prinsipper.
I oppgavens siste kapittel diskuterer jeg hvordan Dobbeltkontraktens retoriske fremtoning virker inn på teorien. Behrendts bruk av litterære grep er utpreget, og teorien er i stor grad infisert av den litteraturen Behrendt ønsker å begrepsliggjøre. Hvis man følger Behrendts idé om at mening oppstår som et spill mellom utsigelsen og utsagnet, medfører disse selvmotsigelsene at dobbeltkontrakten blir en teori det er vanskelig å plassere, og at den som analyseverktøy medfører problemer som kanskje ikke er umiddelbare ved en overfladisk lesning av begrepet. Dobbeltkontrakten er et begrep som etterlyser og opptegner grenser i et tilsynelatende grenseoverskridende litterært klima, men oppgaven demonstrerer hvordan disse grensene blandes like mye i Behrendts teori som i det feltet han skriver om, og at den derfor blir grunnleggende selvmotsigende.