Abstract
Den politiske selvbiografien er en sjanger som har økende betydning både nasjonalt og internasjonalt, men det finnes knapt noen akademisk diskusjon rundt sjangeren i Norge. Litteraturkritikken i dagsavisene er en av få kilder til kunnskap om nye politiske selvbiografier. Anmelderne er avhengig av å ha en grunnleggende bevissthet om og
forståelse for sjangeren, samtidig som de er sentrale i utformingen av forventningene til den. Derfor er det interessant å undersøke hvilke kriterier avisanmelderne legger til grunn for sine
vurderinger av nye politiske selvbiografier.
Oppgavens hoveddel analyserer et utvalg avisanmeldelser av Kjell Magne Bondeviks Et liv i spenning og Carl I. Hagens Ærlig talt. En sentral problemstilling er hvorvidt anmelderne forholder seg til sjangerens grunnleggende egenskaper. For å kunne avgjøre dette, foretas det en definitorisk og en historisk sjangeravgrensning. Sjangeravgrensningen fungerer som en hovedreferanse for kategoriseringen og diskusjonen av de kriteriene anmelderne legger til grunn for sine vurderinger.
Analysen struktureres av to hovedgrupper av kriterier, en for tekstlig-litterære og en for tekstlig-kontekstuelle. Gruppene bygger på teoretiske bidrag av Monroe Beardsley, Per Thomas Andersen og Erik Bjerck Hagen. På grunnlag av hvilke kriterier anmelderne legger til grunn for sine vurderinger, plasseres vurderingene i en av de to hovedgruppene. Resultatet av analysen bidrar til å synliggjøre hvilke normer og forventninger anmelderne har til sjangeren, og i hvilken grad deres vurderinger forholder seg til de grunnleggende egenskapene som kjennetegner den tradisjonelle politiske selvbiografien. Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at anmeldernes vurderinger må sees i sammenheng medfremveksten av en ny type politiske selvbiografi.