Abstract
I denne oppgaven utforskes publiseringshistorien til Norges første moderne barnebok, I brønnen og i tjernet, forfattet av Jørgen Moe (1813-1882). Førsteutgaven utkom i Christiania i 1850 (1851), den til nå siste utgaven i 1987. Boken har gjennom et langt liv fått klassikerstempel, men er i dag i ferd med å dø. Barnelitteraturhistorikeren Sonja Hagemann omtaler verket som den "eneste norske fortellingsbok for barn" som i "uforandret skikkelse"har overlevd sine hundre år. I motsetning til Hagemann undersøker jeg verket med en bokhistorisk bevissthet om at både endringer i teksten og ytre forhold som illustrasjoner, trykkekontekst, paratekster og typografi kan få betydning for den litterære meningsdannelsen. Gjennom en undersøkelse av verkets separate utgaver, oversettelser til fremmede språk og verkets skjebne i Nordahl Rolfsens lesebøker viser jeg hvordan det har blitt tilpasset ulike historiske og kulturelle publiseringskontekster. Oppgaven demonstrerer at tekster er sosiale, forankret i en spesifikk kontekst, og at et litterært verks utgivelseshistorie kan betraktes som en kollektiv skapelsesprosess, der ulike fremtredelsesformer viderefører og reproduserer verkets idé.