Abstract
Utgangspunktet for oppgaven er den helt spesielle stemningen som hersket i tiden rett etter 2. verdenskrig når det gjaldt nordmenns forhold til Sovjetunionen. I de aller fleste lag av befolkningen følte man takknemlighet for den avgjørende rolle russerne hadde spilt under krigen, og det var et utbredt ønske om å beholde det gode naboskap også etter at krigen var slutt. Oppgaven søker å belyse i hvilken grad et godt politisk klima påvirket avisenes bedømmelse og formidling av sovjetlitteraturen, og hvilken betydning utviklingen av den kalde krigen i sin tur fikk for pressens litterære vurderinger.
Fordi kjennskap til motpartens kultur, og i første rekke litteratur, ble regnet som en kilde til forståelse folkene imellom, finner vi i de første etterkrigsårene rikelig med artikler om den sovjetiske litteraturen, ikke bare i den kommunistiske avisen Friheten, men også i Morgenbladet. Begge avisene skriver bokanmeldelser av den nye sovjetiske litteraturen, i flere tilfeller blir ett og samme verk anmeldt i begge aviser. Det er påfallende å se i hvilken grad politisk ståsted er med på å påvirke den kunstneriske vurderingen. Et og samme verk kan nemlig ses på som godt ut fra stalinistisk kritikk, og som helt verdiløst ut fra et l art pour l art kunstsyn. Hovedmotsetningen kommer blant annet frem i avisenes ulike anmeldelser av Aleksandr Fadeevs bok Den unge garde fra 1946. Mens overskriften til Frihetens anmeldelse lyder: Den unge garde en roman om sovjetungdommen , kaller Morgenbladet boka en russisk solstrålefortelling .
I det hele tatt er det en gjennomgående tendens hos Friheten å påpeke hvordan den sosialistiske realismen og virkelige livet lever i en slags symbiose. Det regnes for eksempel som et kvalitetstrekk ved litteraturen at forfatteren bygger sin diktning på hendelser han selv har sett eller opplevd. Morgenbladet på sin side reagerer negativt på at sovjetforfatterne i den grad legger virkeligheten til grunn for sin diktning. Ifølge avisen mister litteraturen på denne måten sitt kunstneriske aspekt, og fremstår som ren reportasje.
Etter hvert som den kalde krigens frykt og skepsis begynner å bre om seg, minker mengden stoff om sovjetisk litteratur i Morgenbladet, og interessen for konsentreres om den litteraturen som avslører kritikkverdige politiske og sosiale forhold i landet. Litteratur skrevet av russere som er flyktet fra landet og som stiller seg ensidig negativt til styresettet blir etter hvert gjenstand for intens interesse fra avisens side. Morgenbladet legger sine vanlige vurderingskriterier til side og gir rosende omtale av denne litteraturen, tiltross for at den kunstneriske kvaliteten i mange tilfeller er lav. Litterære virkemidler som avisen stiller seg negativ til når det gjelder sovjetlitteraturen, for eksempel troverdighet og gjenkjennelighet, anses som gode når de benyttes i avhopper-litteraturen , og tjener Morgenbladets politiske interesser. Morgenbladet ser med stigende uro på hvordan det kulturelle liv styres med jernhånd og opplyser sine lesere blant annet om hvordan danov-resolusjonen fra 1946 har skapt helt ulevelige forhold kunsten i Sovjetunionen.
Friheten, derimot, skriver begeistret om hvordan sovjetstyret, ved å yte økonomisk støtte og ved å gi forfatterne det avisen kaller virkelig frihet , har skapt grobunn for et blomstrende kulturelt liv i landet. Avisen fokuserer for øvrig vel så mye på vilkårene for kunsten og på forfatternes samfunnsengasjement som på litteraturen som sådan.