Abstract
Dette arbeidet er motivert ut fra et ønske om å avdekke hvilken rolle det jeg kaller "provinsens kronotop" spiller i moderne russiske dramatikk. En generell betraktning av Cechovs største dramaer viser at provinsens kronotop er regjerende kronotop i alle. En grundigere kronotopisk undersøkelse av russisk dramatikk skrevet etter 1991 avslørte at provinsens kronotop er den dominerende krontopen også blant disse. Den tette forekomsten av én spesiell kronotop innenfor en og samme genre er i seg selv et interessant fenomen. I dette tilfellet blir det hele enda mer påfallende av at den aktuelle kronotopens modell i virkeligheten - den russiske provinsen - har en lite priviligert posisjon i russisk samfunn og åndsliv generelt.
Spørsmålene som danner utgangspunkt for diskusjonen er:
1. Hva kjennetegner provinsens kronotop?
2. Hva tilfører provinsens kronotop det moderne russiske dramaet?
3. Hvorfor opptrer provinsens kronotop så hyppig i moderne russisk dramatikk?
Hoveddelen av arbeidet er viet en kronotopisk analyse av Vasilij Sigarevs drama Cërnoe moloko fra 2003. Det teoretiske grunnlaget er Bachtins tekster om kronotopen, først og fremst "Tvorcestvo Franusa Rable" og "Problemy poètiki Dostoevskogo". Antologien "Utopia i utopiceskoe myslenie" og Audun Mørchs "The Novelistic Approach to the Utopian question" har også vært viktig bakgrunnsmatriale.
Hensikten med arbeidet er å vise at provinsens kronotop tilfører det moderne russiske dramaet en dystopisk dimensjon som i ytterste konsekvens kan åpne for et nytt perspektiv på det moderne russiske dramaet som sådan.