| dc.description.abstract | Sammendrag:
Det russiske språk består av en rekke språklige varieteter. Russisk er i f¸rste rekke delt inn i to hovedvarieteter, et kodifisert skriftspråk og et talespråk som er i overensstemmelse med det kodifiserte skriftspråket. Disse to varietetene utgj¸r sammen det russiske standardspråket. Videre består det russiske språk av varieteter som dialekter, sosiolekter, sjargong, slang m.m. Denne oppgaven omhandler en av det russiske språks s¿regne sosiolekter kalt prostoreèie. Prostoreèie er i hovedsak en sosiolekt som snakkes av deler av befolkningen i de store russiske byene, og som består av mange språklige trekk som avviker fra det russiske standardspråket. I det meste av litteraturen som omhandler prostoreèie hevder forfatterne at sosiolekten snakkes av en gruppe mennesker som ikke har tilstrekkelig utdannelse til å beherske standardspråket. Betegnelsen prostoreèie har lenge eksistert som en betegnelse på såkalte folkelige ord i ordb¸ker, men det er f¸rst på 1950-tallet at sosiolekten får sin opprinnelse slik den eksisterer i dag. Det hevdes at sosiolekten oppstod i tiden mellom 1950 og 1970 som et resultat av migrasjonsprosesser i Sovjetunionen hvor det årlig flyttet omkring 1,7 millioner fra landsbygda inn til de store byene, noe som f¸rte til at ulike språklige varieteter kom i kontakt med hverandre. Resultatet ble at det oppstod en gorodskoe kojne , en sammensmelting av de ulike dialektene. Man deler prostoreèie i ett nytt og ett gammelt lag, som man kaller for prostoreèie 1 og prostoreèie 2. Prostoreèie 1 er knyttet til dialekter, mens prostoreèie 2 i stor grad er avledet fra sjargonger. Trekkene til prostoreèie 1 ber¸rer i f¸rste rekke morfologien, men også fonetikk, syntaks m.m. Prostoreèie 2 ber¸rer f¸rst og fremst leksika og syntaks.
Det har i tidligere litteratur blitt hevdet at prostoreèie 1 er på vei ut av talespråket sammen med den eldre generasjon av russere. I denne oppgaven unders¸kes det i f¸rste rekke hvorvidt denne påstanden stemmer eller om prostoreèie 1 fremdeles er utbredt i dagens talespråk. Gjennom en sp¸rreunders¸kelse utf¸rt ved syv skoler i ulike bydeler i St. Petersburg, unders¸kes forekomsten av en rekke morfologiske trekk ved sosiolekten. Jeg fors¸ker i oppgaven å finne ut om prostoreèie 1 i st¸rre grad kan knyttes til noen av de geografiske områdene av byen, om det er st¸rre innslag av prostoreèie 1 i noen gruppers talespråk med tanke på alder og kj¸nn, samt hva som er holdningen til innslag av disse trekkene i dagens talespråk. Resultatene fra unders¸kelsen kan til dels sies å v¿re overraskende i forhold til tidligere litteratur om sosiolektens utbredelse. En god del av trekkene ser ut til å v¿re forholdsvis utbredt i dagens talespråk, mens andre igjen ser ut til delvis å ha forsvunnet fra talespråket. Det geografiske aspektet ved unders¸kelsen ser ut til å vise at det i visse områder er st¸rre forekomst av sosiolekten. Mens det i tidligere forskning har blitt hevdet at man f¸rst og fremst finner trekkene i talespråket til eldre kvinner, ser det ut fra denne unders¸kelsen ut til at sv¿rt mange av trekkene knyttes til yngre personers talespråk. Dermed er det mye som tyder på at en rekke trekk fra prostoreèie 1 heller har fått en renessanse i dagens talespråk, enn å forsvinne ut av det. | nor |