Abstract
Det russiske språket har i likhet med de fleste andre levende naturlige språk i verden gått gjennom store endringer de siste tusen årene. Den mest påfallende utviklingen i slavisk språkhistorie og i russisk spesielt, finner man ved verbene, da verbet tilhører den mest komplekse og ruvende ordklassen. De grammatiske kategoriene som har endret seg betydeligst er preteritumsformene, ved at man før hadde fire forskjellige typer, derav pluskvamperfektum, perfektum, aorist og imperfektum. Av disse formene sitter vi i dag igjen med bare en form, det gamle l-partisippet.
Ikke bare preteritumsformene har gått gjennom en rekke forandringer. En viktig nydannelse som er helt essensiell i russisk språkhistorie, er dannelsen av den grammatiske kategorien gerundium. Gerundiene har sitt opphav i de finitte verbalformene og har en helt unik posisjon i språkhistorisk sammenheng. Som grammatisk fenomen, er emnet enormt og som følge av dette har jeg valgt å begrense prosjektet mitt med å ta utgangspunkt i en gammelrussisk tekst: Žitie Avvakuma av Erkebiskop Avvakum Petrovič Kondratev (1620–1682).
Avvakums språk er preget av innovasjon, og det spesielt sammenlignet med litterater fra sin egen tid. Som et eksempel på det har han brukt former for infinitiv, presens og fortidsformer som er normen i det moderne russiske standardspråket, men som ikke var vanlig å bruke blant andre på hans tid. Denne innovative språkbruken har ført til at han foregriper de reformene som senere skulle sette normen for det russiske språket. I mine analyser av gerundium og presens partisipp aktiv, har jeg gjort komparative undersøkelser mellom bruken av disse og bruken av de andre grammatiske kategoriene i teksten. Jeg har i den sammenhengen sett på konteksten i de ulike delene av teksten og undersøkt hvilke språklige midler som går igjen i de ulike tekstenhetene.
I en analyse av Avvakums Žitie har man ofte hatt lett for å dele teksten kategorisk inn i rene talespråklige sekvenser og i rent boklige sekvenser. De østslaviske og de kirkeslaviske elementene i Žitie er ikke to separate deler, men inngår i et samspill, ikke bare i et og samme avsnitt, men også i en setning eller i et ord. Dette viser seg likeledes i det moderne russiske standardspråket, der de kirkeslaviske og russiske elementene utgjør en uløselig enhet.
Problemstillingene jeg har tatt for meg i oppgaven er som følger:
1.Med utgangspunkt i Lomonosovs utsagn om at det bare er kirkeslaviske verb som danner presens partisipp aktiv, hvilke type verb danner nettopp presens partisipp aktiv i Avvakums tekst?
2.Hvilke typer verb danner gerundier med suffiks -a/я- og hvilke typer verb danner gerundier med suffiks -uči-?
3.Er det noen innbyrdes likhetstrekk mellom de verbene som bare danner gerundier med suffikset -uči-, de som bare danner gerundier med suffikset -a/я- og de verb som danner gerundier med begge suffiksene? I hvilken klasse hører i så fall disse verbene til?
4.I hvilken kontekst forekommer gerundiene dannet med suffiks -uči- og i hvilken kontekst forekommer gerundiene dannet med suffiks -a/я-. Er det noen sammenheng mellom bruken av disse forskjellige formene og det semantiske innholdet i teksten?
5.Hva har skjedd med presens gerundiene og presens partisippene i det moderne russiske standardspråket?