| dc.description.abstract | Som tittelen på oppgaven indikerer: Viktor Pelevin og satiren Omon Ra-Героям советского космса, har jeg tatt utgangspunkt i Viktor Pelevin, en av de mest leste og populære russiske samtidsforfattere. Jeg har sett nærmere på hans gjennombruddsroman Omon Ra fra 1992. Jeg har i oppgavens første del valgt å fokusere på forfatteren Pelevin, og det som kan sies å karakterisere hans forfatterskap. Jeg åpnet med å se nærmere på litteraturbildet slik det så ut i begynnelsen av nittitallet, for bedre å plassere Pelevin i en litteraturhistorisk kontekst. Denne tiden er en interessant periode, et grenseland mellom to epoker. Pelevin er en forfatter som gjennomgående tematiserer det postsovjetiske menneskets identitet, og sovjetmenneskets tap av en sådan. Viktor Pelevin tematiserer også de sovjetiske myter, og store deler av hans fortellinger og romaner handler om å vise hvordan den sovjetiske virkeligheten var konstruert opp omkring myter. Pelevin er en forfatter som kritikere og publikum i stor grad er splittet i synet på. Derfor har jeg tatt utgangspunkt i en del av den kritikken som er rettet mot ham. Det er i stor grad et skille som gåt mellom høy- og lavkulturen. Pelevins motstandere beskylder ham for å være en tendensiøs representant for massekulturen. Et annet stridspørsmål innenfor den postsovjetiske litteraturens har vært nettopp postmodernismen. Viktor Pelevin anses for å være ledende blant denne retningen. Tilhengerne av denne fraksjonen innenfor moderne, russisk litteraturteori holder ham som en av svært få unge prosaister som har klart å trumfe gjennom sitt helt egne litterære uttrykk, hinsides den bølgen av triviallitteratur som har dominert det åpne, postsovjetiske kulturmarkedet.
Den andre delen av oppgaven handler om hans gjennombruddsroman Omon Ra. Da samlingen Sinij Fonar ble utgitt i 1992 på forlaget Moskva Tekst. Det virkelig litterære gjennombruddet kom da Omon Ra ble trykket i tidsskriftet Znamja og vakte allmenn begeistring blant et bredt publikum så vel som blant seriøse kritikere. I 1993 ble samlingen Sinij Fonar hedret med litteraturprisen Malij Booker som årets nykommer 1992. Omon Ra skapte også kontroverser da den kom ut, fordi den postulerer at det sovjetiske romfartsprogrammet i sin helhet foregikk i Moskvametroen. Romanen ble av mange oppfattet som en slags forsinket sosial satire over reelle mangler ved det sovjetiske romfartsprogrammet. Romanens handling er lagt til Bre nev-epoken på 1960-og 70-tallet, en tid for kald krig og storstasning på militær opprustning og utviklingen av romfartsprogrammet. Romanen baserer seg imidlertid ikke på historiske fakta. Formålet med den er å avsløre mekanismene i systemet, hvordan sovjetmenneskets bevissthet under kommunismen var underlagt en altoppslukende ideologi.
Jeg har valgt å tilnærme meg romanen som en satire, blant annet over Bre nev-perioden. Som bakgrunn for analysen har jeg valgt å diskutere noen sentrale temaer som angår satiren. Satiren er en type genre det er vanskelig å definere på en entydig måte, hvilket gjør at det finnes mange tilnærmingsmåter til en moderne satire. Det som gjør en satire satirisk er ofte de humoristiske virkemidler som benyttes til denne eksponeringen, og i en diskusjon omkring satiren, er også begreper som parodi og ironi helt essensielle.
Såvel Sovjetsamfunnet som den sosialistiske realismen er sentrale i forståelsen av Omon Ra, fordi romanen i stor grad parodierer den prototypiske oppvekstromanen. Romanen spiller også på andre konsepter fra den sosialistiske realismen, spesielt på den selektive virkelighetsgjengivelsen innefor den kommunistiske ideologiens rammer. Omon Ra handler om romfart, noe som korresponderer med sovjetlitteraturens fiksering på nasjonale prestisjeprosjekter. Det var fordi også den sovjetiske forfatteren skulle bidra til å bygge opp nasjonen, og litteraturen skulle bringe den kommunistiske utopi et skritt nærmere.
Pelevin bruker først og fremst ironi for å demytologisere romfartsprogrammet, som står som en metafor på selve kommunismen. Omon aldri kommer til å nå månen, og kosmos er og blir en drøm. Pelevin problematiserer den sovjetiske illusjonsvirkeligheten med Omon Ra. Det store spørsmålet som liksom stilles med romanen er: Hva kan sies å være virkelig? Og hvor går ferden videre for mennesket, som har blitt frattat alle sine drømmer og illusjoner det har sentret sitt liv omkring? | nor |