Abstract
Begrepet robinsonade er etablert med henvisning til Daniel Defoes roman Robinson Crusoe (1719). Romanen ga opphav til en hel sjanger av romaner og fortellinger som tematiserer én eller flere personers ufrivillige opphold på en øde øy. Sjangeren var særlig utbredt i Europa på 1700- og 1800-tallet. Denne oppgaven undersøker og beskriver 38 tekster, forfattet i tidsrommet 1719–1862, som var antatt å være ”kvinnelige robinsonader”: robinsonader skrevet av en kvinnelig forfatter eller om en kvinnelig robinson. Undersøkelsene og beskrivelsene fremstilles i form av en deskriptiv bibliografi. Målet med oppgaven er hovedsakelig empirisk, kvantitativt og deskriptivt: å finne frem til og presentere bibliografiske data om tekster fra et lite kjent område av litteraturhistorien som et grunnlag for videre litteraturvitenskapelig fortolkning og bokhistoriske eller tekstsosiologiske studier. Et vesentlig moment i undersøkelsene har vært å fastslå om tekstene virkelig er kvinnelige robinsonader i forhold til en gitt definisjon. Et annet moment har vært å finne frem til og beskrive flest mulige utgaver og oversettelser av disse tekstene for å si noe om deres utbredelse.
Undersøkelsene viser at de aller fleste av de bibliograferte tekstene er kvinnelige robinsonader eller pseudorobinsonader, og at det dermed er grunn til å tro at sjangeren er betydelig større enn det Jeaninne Blackwell anslår i sin artikkel ”An island of her own: Heroines of the German robinsonades from 1720 to 1800” (1985). Bibliografiens oversikt over utgaver og oversettelser viser at mange av robinsonadene har hatt en større utbredelse enn det som tidligere er beskrevet hos bibliografene Hermann Ullrich (Robinson und Robinsonaden, 1898) og Philip Babcock Gove (The Imaginary voyage in prose fiction, 1941). Noen av eksemplarene som er bibliografert i denne oppgaven, har ikke tidligere vært beskrevet i en tilsvarende sammenheng. Oppgaven diskuterer også forholdet mellom bibliografi og litteraturvitenskapelig fortolkning.