I skyggen av Belacquas klippe : En studie av strukturelle elementer og allusoriske motiver i Samuel Becketts trilogi Molloy, Malone Dies og The Unnamable

Abstract

I denne oppgaven undersøkes de strukturelle elementer og allusoriske motiver som bidrar til å forene de fire førstepersonsfortellingene i Becketts romantrilogi Molloy, Malone Dies og The Unnamable til en enhet. Jeg beskriver den gradvise forandring i det narrative perspektiv i løpet av de fire fortellingene, og hvordan denne narrative bevegelsen, som ender opp med en forteller helt uten narrative distanse, gjør at trilogien også blir en drøftelse av fortelleren. I min redegjørelse tar jeg for meg de virkemidler som bidrar til å skape en tett struktur i denne trilogien, og jeg begynner med å beskrive de allusorisk lån fra Dantes store verk Divina Commedia. Resultatet av disse tekstuelle lån er en overordnet struktur og stemning i trilogien som gjør at den kan leses som Divina Commedia i revers, en bevegelse fra paradis mot helvete. Spesielt Belacqua-motivet bidrar til å skape en intertekstuell forbindelse mellom de to verk, og det introduserer også venting som et sentralt tema i trilogien. Videre beskriver jeg en rekke interne elementer som binder de tre romanene sammen. Jeg viser hvordan alle de fire fortellingene har en sirkulær struktur, og jeg drøfter betydningen av den sammenhengen mellom fortellingene som utrykkes gjennom likheter i hendelser og uttrykk, gjenstander som går igjen og direkte referanser til de tidligere protagonistene. Til slutt beskrives sykkelmotivet i lys av Hugh Kenners lesning av det syklende mennesket som den kartesianske kentaur : det perfekte samspillet mellom Descartes splittede kropp og sinn. Jeg drøfter også noen andre filosofiske allusjoner, og i lys av noen moderne filosofiske lesninger, konkluderer jeg med at disse, for protagonistene, tomme ideer og bruddstykker av filosofiske forestillinger ikke kan hjelpe dem med å uttrykke sannheter om selvet og gi mening i en fragmentert og kaotisk verden.