Det poetiske, das Unheimliche og det tragiske. En studie i tvetydigheten i Henrik Ibsens Hedda Gabler

Abstract

Sammendrag

Forståelsen av Ibsens dramatikk har svingt i takt med trender og skoler innen litteraturvitenskapen. Hedda Gabler (1890) har blitt karakterisert som Ibsens realistiske drama par excellence, men er også blitt kalt et symbolistisk drama med en særegen poesi. Til tross for fraværet av overnaturlige elementer i Hedda Gabler, mener jeg at dette dramaet har et mystisk preg. Denne oppgaven undersøker det ugripbare i Hedda Gabler, som knyttes til dramaets poetiske modus, dets modernitet og mangetydige tematikk. Jeg tar utgangspunkt i relasjonene mellom Hedda og de andre dramaskikkelsene og påviser og undersøker det poetiske billedspråket. I forlengelsen av dette stiller jeg dramaet et genremessig spørsmål: Kan Hedda Gabler sies å være et moderne analytisk drama slik dramateoretikeren Peter Szondi legger dette fram? Oppgavens midtdel er en dialog med deler av forskningstradisjonen. For å komme nærmere mulige forklaringer på dramaets underlighet presenterer og diskuterer jeg psykoanalytiske, sosiologiske og feministiske tolkninger. Deretter presenteres tekstkritiske tolkninger som fokuserer på Hedda som en litterær figur og på fiksjonsnivået i dramaet. Etter dette undersøker jeg det moderne i Heddas situasjon og problemer: I hvilken grad kan Hedda sies å være en moderne kvinne og et moderne subjekt? Ambivalensen og tvetydigheten, som jeg mener er en uungåelig konsekvens av et virkelig møte med Hedda Gabler, undersøkes i oppgavens siste del gjennom Sigmund Freuds begrep das Unheimliche, deler av den strukturalistiske tenkningen rundt den poetiske funksjonen hos Roman Jacobson, og Robert W. Corrigans og Hans-Georg Gadamers tanker om tragedien. Oppgaven tar til slutt opp hvordan de filosofiske dødsforståelsene til filosofene Martin Heidegger og Maurice Blanchot kan belyse noe av den underlige og urovekkende erfaringen dramaet potensielt sett åpner opp for.